Det er helt unødvendig, og i verste fall skadelig, å lage negativt stress rundt mat. Jo lengre listen blir over nei-mat, desto mer frustrerende blir hverdagen for både barn og foreldre.
Jo mer press man legger på seg selv for å gjøre alt riktig, desto vanskeligere blir det. Vi har 100 år med ernæringsforskning. Kosthold er et av de områdene vi har aller mest forskning på, og det kommer daglig nye studier.
Vi fikk i sommer et nytt kunnskapsgrunnlag, NNR (Nordic nutrition recommendations), som nå er den mest oppdaterte kunnskapsoppsummeringen på sammenhengen mellom kosthold og helse.
NNR er helt tydelig: Et kosthold som består av mest grønnsaker, frukt og bær, fisk, sjømat og grove kornprodukter, og begrensete mengder rødt kjøtt, lite bearbeidet kjøtt samt mindre mengder salt, sukker og mettet fett, er det beste for helsa.
Selv om det stadig kommer nye studier, er det få som bestrider disse hovedlinjene. Hvis man følger dem, øker man sjansen for god helse hos barna nå og i fremtiden.
Det forskningen også viser med all tydelighet, er at det er mengdene som teller. Ingen barn blir syke som følge av potetgull eller godteri lørdagskvelden. Men dersom det blir litt lørdag hele uken, og inntaket av matvarer med mye sukker, salt og mettet fett er det som dominerer hverdagskostholdet vårt, da øker vi risikoen for overvekt, ikke-smittsomme sykdommer, dårlig tannhelse og kanskje psykiske helseplager.
Forskning er basen når vi utvikler råd. Antallet nye studier på kosthold og helse er stort, og av og til vil funnene være motstridende og enkeltstudier får store oppslag i media. Mange spør da hvorfor vi ikke endrer kostrådene. Men vi kan ikke revidere nasjonale råd basert på enkeltstudier. Da ville vi raskt bidratt til en realisering av spøken om at «gulrøtter er sunt i dag og ikke i morgen».
Nei, vi må basere kostrådene på sammenstilling av studier, og først når flere studier peker i samme retning og kvaliteten er tilstrekkelig god, kan det danne grunnlag for nasjonale råd.
Kunnskapsoppsummeringen (NNR) gir råd til oss helsemyndigheter slik at vi kan revidere de norske kostrådene basert på den best tilgjengelige dokumentasjonen, og vi har nå startet denne jobben med mål om å lansere nye kostråd medio 2024.
Velg dine påvirkere med omhu – og kvalitetssikre mot offentlige kilder
Mediehverdagen vår har endret seg, og det er en rik bukett av påvirkere med og uten fagbakgrunn der ute som folk lytter til. Det er ikke alltid enkelt for folk å skille mellom hvem som gir kunnskapsbaserte råd og ikke. Man kan fort plukke opp råd som virker logiske, men som ikke er det beste for barnas helse. De siste dagers debatt om grøt til spedbarn har synliggjort denne problemstillingen.
For å sikre sunn vekst og god helse hos spedbarn, er det svært viktig at de får i seg riktig mengde med næringsstoffer. Mange påvirkere forholder seg til våre retningslinjer, og bidrar til å spre god og trygg informasjon om hva spedbarna bør spise. Andre gjør ikke det.
Vi anbefaler alltid at man dobbeltsjekker informasjonen sin om mat til spedbarn på Amming og mat til spedbarn – Helsenorge. Følg rådene om mat til større barn, og gjerne til deg selv, på Helsedirektoratets kostråd – Helsenorge. Her vil også de nye oppdaterte rådene ligge når de lanseres til neste år.
Variasjon er nøkkelen
Et begrep som får for lite oppmerksomhet når det snakkes offentlig om kosthold og helse, er variasjon. Variasjon oppfattes som litt kjedelig og har ikke nyhetens interesse, men er det helt sentrale i et sunt kosthold. Vi anbefaler et variert kosthold, hovedsakelig plantebasert. Men hvor andre matvarer inngår i et større eller mindre omfang.
Da er det viktig å huske at hovedsakelig plantebasert betyr ikke utelukkende plantebasert, og å begrense inntaket betyr ikke å aldri spise. Det samme gjelder i debatten om introduksjon av fast føde for de små.
Grøt skal ikke være eneste næringskilde hos barn når de begynner med fast føde. Morsmelk eller morsmelkerstatning er den viktigste maten hele første leveår. Ved siden av det, bør man introdusere frukt, grønnsaker og annen mat, gjerne sammen med kjøpegrøt eller hjemmelaget grøt (med riktig næringsinnhold), eller begge deler.
For de større barna og for voksne gjelder en variasjon av ulike matvaregrupper og produkter, mest grønt, grovt og fisk/sjømat, men også av magre kjøtt og meieriprodukter. Det er den beste måten å sikre seg at man dekker behovet for nødvendige næringsstoffer. Og innenfor et variert kosthold er det plass til en og annen utskeielse.
Dette er i grunnen ikke så vanskelig, det er egentlig bare barnemat.
