NRK Meny
Kronikk

Banker og svarte slanger

Norske banker er involvert i et gigantisk skandaleprosjekt, som har fått kallenavnet «den svarte slangen». Det er ikke tilfeldig.

Protest mot oljerørledning i Washington, D.C.

Urbefolkningens legitime bekymringer om inngrep i hellige områder, og faren for forurensing av drikkevann, har bidratt til en massiv motstand mot oljerørledningen. Bildet er fra en demonstrasjon mot oljerørledningen i Washington, D.C., i høst.

Foto: JIM WATSON / Afp

En svart oljeledning skal føres gjennom urfolks hellige områder og ved deres eneste drikkevannskilde. Hvem bidrar til finansieringen? Det gjør en lang rekke norske banker: DNB, Nordea, KLP og Storebrand. Og de er i elendig selskap. Donald Trump har også investert i prosjektet.

I Nord-Dakota i USA, skjer nå den største urfolksprotesten på hundre år.

Prosjektet var lenge ukjent i norsk offentlighet. Den første som ble avslørt, var DNB. De opplevde storm på sin egen Facebook-side fra hissige kunder. Deretter kom Oljefondet. De tre siste bankene satt så helt stille i håp om at de skulle unngå den negative oppmerksomheten.

Dessverre fungerte ikke den strategien. Nå er de alle avslørt – og henger til tørk foran hele den norske offentligheten.

Massiv motstand

Prosjektet ble lansert i juli 2014, og protestene startet umiddelbart. Sunoco Oil, som skal drifte prosjektet, har over dobbelt så mange rapporterte oljesøl som snittet i bransjen. De har stått for mer enn 200 oljesøl i løpet av de siste seks årene.

Urbefolkningens legitime bekymringer om inngrep i hellige områder, og faren for forurensing av drikkevann, har bidratt til en massiv motstand mot oljerørledningen. Saken minner oss om at norske finansaktører er med på å fremskaffe midler til tvilsomme prosjekter, ofte uten at dette diskuteres åpent. Det er skuffende at de ikke har gjort tilstrekkelige etiske vurderinger.

Denne saken viser hvor viktig det er at bankene har solide policyer som ikke bare fins på papiret, men som også brukes i de konkrete vurderingene.

DNB og KLP har sluttet seg til Ekvatorprinsippene, som er retningslinjer for vurdering av miljømessige og sosiale forhold ved prosjektfinansiering. Prinsippene omtaler urbefolkning som svært utsatt for krenkelser av rettigheter i forbindelse med slike prosjekter, og det kreves at det berørte lokalsamfunnet, som urfolksgruppa Standing Rock Sioux, må høres.

Samtidig er Ekvatorprinsippene kun en minimumsstandard, noe som betyr at bankene kan og bør bruke sine egenutviklede retningslinjer for å hindre krenkelse i menneskerettigheter.

Skatteparadis

I vår gjennomgang av dokumentene i Dakota Access-saken, fant vi at DNB benyttet skatteparadiset Cayman Island når de deltok i prosjektfinansiering av rørledningen. DNBs filial har ingen ansatte, og brukes som en underfilial av DNBs New York-kontor.

Det er svært problematisk at DNB har brukt og bruker skatteparadiser i slike transaksjoner, selv om DNBs kontor på Cayman ikke er ulovlig. En viktig grunn er at det hindrer offentlighetens mulighet til innsyn.

Etter avsløringene med Panama-papirene burde DNB ha ryddet opp i denne praksisen. Vi frykter at DNBs bruk av skatteparadiser i transaksjoner som denne, bidrar til å opprettholde skatteparadisene og forsterke deres rolle i global skatteunndragelse. Når DNB bruker det amerikanske skatteparadiset Delaware i tillegg, forsterkes bilde av en etisk sett råtten investeringspraksis.

Oljestrømmen tilsvarer en fjerdedel av dagsproduksjonen på norsk sokkel.

KLP forvalter pensjonene til flere hundre tusen nordmenn. Våre undersøkelser viser at selskapet, i kraft av sitt eierskap, var til stede på generalforsamlingen til ett av selskapene som står bak Dakota Access. Likevel har de unnlatt å ta opp de store protestene mot prosjektet. Det er en feig form for eierskapsutøvelse.

Urfolks rettigheter

Denne saken viser hvor viktig det er at bankene har solide policyer som ikke bare fins på papiret, men som også brukes i de konkrete vurderingene. Når FN nå undersøker mulig brudd på menneskerettighetene og urfolks rettigheter, må vi spørre om det er slik at utbyggingen aldri skulle vært satt i gang.

Da er det opprørende at DNB har kanalisert milliarder av nordmenns sparepenger til å lånefinansiere prosjektet. Og hvorfor har ikke Oljefondet, KLP og Nordea engasjert seg i deres dialog med selskapene de eier?

Gjennom Parisavtalen har Norge forpliktet seg til togradersmålet, og skal strebe etter å begrense klimaendringene til under 1,5 grader. Det betyr en rask og målrettet nedskalering av fossil energi.

Klimagassutslippene fra forbrenningen av oljen er 81 millioner tonn. Til sammenligning er årlig utslipp fra Norge 53 millioner tonn.

Rørledningen skal etter planen frakte rundt en halv million fat råolje hver dag fra Dakota til Illinois. Oljestrømmen tilsvarer en fjerdedel av dagsproduksjonen på norsk sokkel. Klimagassutslippene fra forbrenningen av oljen er 81 millioner tonn. Til sammenligning er årlig utslipp fra Norge 53 millioner tonn.

Ta ansvar!

Oljerørledningen er dermed en massiv investering i fossil energi. Framtiden i våre hender stiller spørsmål ved hvorvidt de norske aktørene har foretatt en god nok klimavurdering av sin involvering i Dakota Access.

Norske aktører er altså dypt inne i en sak som handler om brudd på urfolks rettigheter, naturvernhensyn, miljø, klima og skatteparadiser.

Den globale økonomien er blitt mer komplisert, men nettopp derfor må vi forvente at bankene tar et tydelig ansvar for å ta hensyn til mer enn profitt.

Norske aktører er altså dypt inne i en sak som handler om brudd på urfolks rettigheter, naturvernhensyn, miljø, klima og skatteparadiser.

Norske forbrukere må samtidig bli flinkere til å spørre banken sin om den tar etiske og miljømessige hensyn. En høyere bevissthet i den norske befolkning kunne gjort støtte til slike prosjekter mindre sannsynlig.

Vi hører nå at DNB og Oljefondet vil revurdere sin involvering, og vi forventer at de andre bankene gjør det samme. Hvis banken din ikke tar menneskerettigheter og miljø på alvor, bør du vurdere å bytte til en bank som kan garantere at de holder seg langt unna slike investeringer.

FØLG DEBATTEN PÅ Facebook OG Twitter