Rekordstore beslag av narkotika i 2023 gjør at mange kanskje tror Norges grenser er godt sikret. Som tollere skulle vi gjerne sagt at det var tilfellet, men det stemmer ikke.
Realiteten er at tilstedeværelsen vår på grensene blir stadig dårligere. Samtidig øker innførselen av narkotika, våpen og grenseoverskridende organisert kriminalitet.
Tolletaten er svært stolte over jobben vi la ned i fjor. I 2023 gjorde vi de fire største beslagene av kokain i norgeshistorien. Som tollere står vi i frontlinjen for å stoppe narkotika og gjenger som forsøker å få fotfeste i Norge, men det vi ser nå bekymrer oss dypt.
Vi oppdager stadig nye og ekstremt sterke stoffer, og vi ser økt innførsel av kjente stoffer som kokain. I tillegg vokser grenseoverskridende organisert kriminalitet raskt i omfang.
Vi skulle gjerne sagt at vi har kontroll på utviklingen, men det har vi ikke. Realiteten er at vår tilstedeværelse på grensene har blitt stadig dårligere gjennom mange år.
Norge som transittland
Politiet uttrykker stadig bekymring over at Norge kan bli et mulig transittland for narkotika. Jeg spør meg om vi allerede er det. Forgreininger fra kriminelle nettverk i utlandet, med bånd til karteller i Sør- Amerika, er et faktum.
Utviklingen skjer blant annet fordi reell oppdagelsesrisiko på grensene er forsvinnende liten. Organiserte gjenger, med tilhørighet i og utenfor Norge, smugler inn narkotikaen. For gjengene er dette en av deres store inntektskilder. Økt tilførsel av narkotika bidrar derfor til å øke omfanget av annen kriminalitet i Norge.
Selv om vi i fjor klarte å beslaglegge rekordstore mengder kokain, er dette dessverre bare toppen av isfjellet. Vi kunne hindret langt større mengder narkotika, våpen og annen ulovlig aktivitet på grensene.
Det er ikke uvanlig at vi får ulike typer etterretning som tilsier at vi bør stoppe et spesifikt kjøretøy på grensen. Med stor sannsynlighet frakter dette kjøretøyet ulovlige varer, som våpen eller narkotika. Likevel kan vi ikke gjøre annet enn å la det passere grensen.
Grunnen er at vi ikke har nok ressurser. Vi er for få på vakt.
Tolletaten har en veldig tydelig prioriteringsrekkefølge på grensene. Øverst på listen er å sikre den registrerte vareførselen. Dette er gjerne varene som kommer med trailere, eller de som kjører i rød sone over grensen.
Kontroll- og etterretningsvirksomhet må vike når ressursene er mangelfulle. Min påstand er at gjenger og organiserte kriminelle er veldig klar over dette. Og Norge er attraktivt på grunn av dette.
Stadig færre tollere
Historisk står Tolletaten for over 50 prosent av alle narkotikabeslag i Norge. Når ressursmangel gjør at vi må prioritere bort kontrollvirksomhet, betyr det at vi vil oppdage stadig mindre av den ulovlige aktiviteten som skjer på grensene.
Ved starten av 2024 var det rundt 600 operative tollere som skal kontrollere kjøretøy, varer og personer fordelt på 46 flyplasser, over 623 ISPS-havner og 78 grensepasseringer på vei. Da sier det seg selv at oppdagelsesrisikoen for organiserte kriminelle ikke er særlig stor på grensene.
Nål i høystakk
Det er et faktum at dersom større partier narkotika passerer grensene, deles det fort opp i mindre partier og spres ut over landet. Partier på mange kilo blir til mange tusen små poser på kun et par gram hver. Disse selges deretter av langere over hele landet, som regel organisert gjennom kriminelle nettverk.
Med andre ord: Har et stort parti narkotika først passert grensene, vil det være nærmest umulig å gjøre noe med det. Da vil politiet stå maktesløse igjen i forsøket på å håndtere konsekvensene av dette.
Bildet vi tegner av situasjonen på grensene til Norge er dystert, men dessverre helt reelt. Nedbyggingen av tollvesenet har foregått over lengre tid. Ingen enkelt regjering skal gis skylden for situasjonen vi nå er i.
Likevel er det nåværende politikere som har ansvaret og muligheten til å snu situasjonen, for å sikre trygghet og tilstedeværelse på grensene våre.
