NRK Meny
Kronikk

Alle kan lære realfag

Én skostørrelse passer ikke for alle. Heller ikke for dem som skal lære seg realfag. Vi må tilby flere.

Undervisning i kjemi

Undervisning i kjemi for elever på videregående skole. «Skal vi vekke realfagsinteressen hos langt flere, er det mye å hente på å tilby et større mangfold i måten vi presenterer realfag og teknologi på, særlig overfor unge mennesker», skriver kronikkforfatterne. Illustrasjonsfoto.

Foto: Thomas Brun / NTB scanpix

Realfag og teknologi spiller en nøkkelrolle i fornyelse og nyskaping både i privat og offentlig sektor. Derfor trenger Norge flere med utdanning og ferdigheter innen realfag og teknologi. Og flere som kan samspille godt med teknologene.

Det er imidlertid vanskelig å få til i praksis.

Ifølge Realfagsbarometeret 2017 synker andelen som velger realfag på videregående skoler, og det er fortsatt tydelige kjønnsforskjeller i studievalg. At realfag er viktig, gjør ikke andre fag uviktige.

Mange sier gjerne at «realfag passer ikke for meg», men det er ikke slik at bare noen få av oss kan bli gode i realfag.

I teknologiutvikling er også kunnskap om mennesker og samfunn sentralt, men realister og teknologer er avgjørende. Internasjonale sammenligninger viser at vi utdanner langt færre av disse enn land vi liker å sammenligne oss med.

Mange sier gjerne at «realfag passer ikke for meg», men det er ikke slik at bare noen få av oss kan bli gode i realfag. Tvert imot. Men det er store forskjeller på hvordan vi blir motivert og lærer realfag.

Flest mulig

Hjerneforsker og psykolog Helge Brovold ved Realfagsrekrutteringssenteret har brukt personlighetstester for å beskrive fire «hjernetyper»: den fantasiorienterte, den verdiorienterte, den nytteorienterte og den fornuftsorienterte.

Tverrfaglig forskning viser at dagens realfagsutdanning i all hovedsak er tilpasset dem som i utgangspunktet har evne til å tenke logisk, rasjonelt og abstrakt.

En mer praktisk, humoristisk og utforskende formidling av realfag vil kunne lokke flere av de fantasifulle til å bli teknologer og realister.

I 1960 var det omtrent ti prosent som tok gymnaset, som videregående het den gangen. Denne elevgruppen var i utgangspunktet blant de aller mest teorimotiverte.

I dag har vi heldigvis et mål om at flest mulig skal gjennom videregående skole. Dette mangfoldet i elevmassen krever større variasjon og mer skreddersøm i måten realfag undervises på.

Nøyaktig hvordan man best kan undervise realfag til alle, har verken Brovold eller andre forskere svaret på ennå, men her er det åpenbart rom for forbedring og eksperimentering.

Humor og fantasi

For alle kan lære seg realfag – vi må bare få det presentert på riktig måte. En mer praktisk, humoristisk og utforskende formidling av realfag vil kunne lokke flere av de fantasifulle til å bli teknologer og realister, og bruke kunnskapen i arbeid med innovasjon og teknisk utvikling.

En rettlinjet logikk har sine styrker, men kreativitet og fantasi er avgjørende når noe skal finnes opp, utvikles og dekke behov.

I 2010 intervjuet IBM 1500 toppledere fra hele verden. Undersøkelsen viser at kreativitet er den mest avgjørende faktoren for å navigere i en stadig mer komplisert verden. I næringslivet handler kreativitet blant annet om å endre, finne opp, fremme innovasjon, utvikle nye forretningsmodeller og være komfortabel med usikkerhet.

En rettlinjet logikk har sine styrker, men kreativitet og fantasi er avgjørende når noe skal finnes opp, utvikles og dekke behov.

Mange av dem som er verdiorienterte fatter ikke umiddelbar interesse for realfag og teknologi. Skal vi vekke realfagsinteressen hos langt flere, er det mye å hente på å tilby et større mangfold i måten vi presenterer realfag og teknologi på, særlig overfor unge mennesker.

Vitensentrene

Teknologi og realfag er ikke bare elektronikk og tall, men verktøy og prosesser som løser store problemer innen helse, klima og en rekke andre områder.

I Norge har vi allerede teknologiverksteder som kan skape en slik realfagsinteresse og gi opplevelse av mestring til mange som ikke ellers blir tiltrukket av realfagsundervisning. Vitensentrene er ti norske populærvitenskapelige opplevelses- og læringsarenaer for teknologi, naturvitenskap og matematikk.

Gjennom aktiviteter, interaktive og lekne utstillinger og installasjoner fungerer de som et supplement til skolenes realfagsundervisning. Lekenheten og den praktiske tilnærmingen gjennom iscenesatt naturvitenskap og teknologi, bidrar til dette.

Samtidig kan Vitensentrene fungere som laboratorier for utprøving av skreddersydd realfagspedagogikk for alle, og en inspirasjonskilde for å finne nye måter å formidle kunnskap innen realfag og teknologi til kommende generasjoner. En større bredde i presentasjon av disse fagene gir også større bredde i morgendagens arbeidstakere som skal løse nasjonale og internasjonale utfordringer med innovasjon.

Følg NRK Debatt på Facebook og @NRKYtring på Twitter