Advent: gleden ved det enkle

Vi er inne i sluttfasen av adventstiden som opprinnelig var en vente- og forberedelsestid. Er adventstiden nå blitt så full av julens festmat og overflod at vi er mette før julaften?

Hyrdenes tilbedelse

Ordet advent kommer fra det latinske uttrykket adventus Domini, og betyr Herrens komme. Vi venter på den lille gutten som ble født i en stall i Betlehem – og vi venter på at han skal komme igjen som evig frelser for verdens mennesker, skriver preses Byfuglien i denne kronikken. Gerard van Honthorsts «Hyrdenes tilbedelse» (1622).

Helga Haugland Byfuglien
Preses i Bispemøtet
Kronikkvignett Ytring

«Det er galskap. Det største problemet er at det er så mye. Det presser seg på fra alle kanter».

Sitatet er fra dokumentaren «Prosjekt Perfekt» som er sendt på NRK denne høsten. Den handler om programleder Ida Fladens forsøk på å oppnå det perfekte livet. I tre måneder lever hun utelukkende basert på livsstilsråd hun finner i magasiner og aviser. Til slutt blir kalenderen for full for henne. Hver for seg er aktivitetene ment å skape både humør og harmoni – men til sammen blir lykkerådene for mange.

Å sjonglere for mange baller

Den norske teologen Paul Otto Brunstad skriver om Don Giovanni-syndromet. Kanskje var det dette syndromet Ida Fladen kjente på kroppen da hun strevde etter å skaffe seg det perfekte livet? Don Giovanni, den mytiske forføreren, var en mester i sjonglørkunst. Stadig nye baller ble kastet til stadig nye høyder.

Blir det for mange baller i luften på en gang, faller de til grunnen.

Helga Haugland Byfuglien, preses

Men en dag ble det for anstrengende for ham. Han maktet ikke å holde alle ballene i luften på samme tid. Til slutt falt både ballene og den gamle sjongløren til jorden. Don Giovanni erfarte det mange mennesker gjør: Blir det for mange baller i luften på en gang, faller de til grunnen.

For mange mennesker er adventsforberedelsene før jul blitt rene sjonglørkunsten. Mer enn noen annen tid på året handler den om å makte kunsten å holde mange baller i luften samtidig. Julefeiringen strekkes ut i tid. Vi begynner gjerne tidlig i november, og forventninger om å skape den perfekte julestemning knyttes nettopp til forberedelsene. Julekalendre og gaver i over en måned, innkjøp og strigling av lune, men moderne innredede julehjem, festmat og julefeiring i hele desember. I tillegg kommer juleavslutninger, baking, hjemmelagde julekort og julemat som er syltet, speket og laget etter farmors gamle oppskrift. Koselig, ja, men er ambisjonene for høye? Tar vi festen på forskudd?

Faste, ventetid og forventning

Advent er navnet på ventetiden før jul. Ordet advent kommer fra det latinske uttrykket adventus Domini, og betyr Herrens komme. Vi venter på Jesus i dobbel forstand. Vi venter på den lille gutten som ble født i en stall i Betlehem – og vi venter på at han skal komme igjen som evig frelser for verdens mennesker.

Advent har blitt markert helt siden 400 år etter Jesu fødsel. Tradisjonelt har den vært preget av faste, bot og forsaking – mindre mat på bordet og lite festligheter, men med mer bønn og gudstjenesteliv. Det er bakgrunnen for at fiolett er adventsfargen, den fargen som i kirkelig tradisjon symboliserer forberedelse, oppgjør og forventning.

For mange mennesker er adventsforberedelsene før jul blitt rene sjonglørkunsten.

Helga Haugland Byfuglien, preses

Hvorfor advent bar preg av faste er historisk usikkert. Mens kirken først forstod dette som en forberedelse til Jesu dåp, gled etter hvert tyngdepunktet over til en ny fest – kirken omfavnet den romerske dagen for vintersolverv 25. desember, og gjorde den til en minnefest om Jesu fødsel. Mer og mer gikk adventen over til å bli julens forberedelsestid.

Adventstiden blir ikke lenger markert som fastetid i alle kirker. I de protestantiske kirkene er adventstiden nå ikke først og fremst bot og faste, men forberedelse til feiringen av Jesu fødsel. Adventstiden er derfor en tid for frydefull og åndelig forventning og glede. Lystenningen minner om at vi venter på han som kalte seg «Verdens lys».

Glede i det enkle

«Enkelhet er en langsom avskallingsprosess – rundt en kjerne av glede» heter det i en av veiviserne til den kirkelige Korsveibevegelsen. Kanskje ligger det en hemmelighet gjemt i disse ordene?

Det enkle livet handler ikke om å gi avkall på gleden, men om å finne den. Det dreier seg om å vektlegge de delene av livet som virkelig betyr noe. Dette innebærer å velge noe – og velge bort noe annet.

Det enkle livet handler ikke om å gi avkall på gleden, men om å finne den.

Helga Haugland Byfuglien, preses

Å leve enklere for å kunne glede oss over det spesielle var som vi har sett er også det opprinnelige målet med adventstiden.

I en travel hverdag kan gleden finnes nettopp i å velge vekk noe for å se noe annet bedre. Streben etter å oppnå det perfekte liv kulminerte da Ida Fladens mange baller falt til jorden med et brak. Mange av oss kan kjenne på den samme frustrasjonen i jaget etter den perfekte julestemning. Vi streber etter å oppnå den gode gleden, men finner den ikke i skogen av alle aktiviteter og forberedelser som må fullføres før julen setter inn.

Snekkerens enkle kår

I kirken er det Jesu fødsel, liv og gjerning som er hovedinnholdet i høytiden vi nå er inne i. Også gleden som ligger i julens budskap kan lett forsvinne i spurtene vi føler vi må ta for å få den rette stemningen i ukene før kirkeklokkene ringer høytiden inn.

Advent innebærer å velge noe – og velge bort noe annet.

Helga Haugland Byfuglien, preses

Kirken oppfordrer ikke til å fjerne forberedelsene som manifesterer forventningene – fellesskap, tente lys – og heller ikke lukten av nybakte pepperkaker. Men historien om advent er en fortelling om å legge ned noen av ballene.

Da Gud kom til jorden valgte han ikke et slott som bosted, men en enkel liten stall med krybbe som seng. Jesus ble ikke født inn i en fyrste- eller kongeslekt, men i en snekkerfamilie. Slik blir det tydelig at gleden finnes der mennesker lever under vanlige, enkle kår, ikke bare der rikdom og materialisme er tilstede.