Alle ønsker å leve lenger, og vitenskapen er med på å gjøre dette mulig. Vi blir stadig flere eldre og vi eldes ulikt. Men du kan også bli gammel med patina, med den gode glansen fra et levd liv. I dette ligger også en mulighet til å bevare både hvem vi er og vår helse.
I påvente av en kur for demenssykdommer må vi satse alt på ett kort: å eldes med en friskest mulig hjerne gjennom fysisk aktivitet, røykestopp, sunt kosthold og å trene «de små grå». Men også alkohol må settes på kartet for sunn «hjernealdring».
Hjernen er påvirkelig og har en formidabel evne til å lære hele livet. Ved å bruke hjernen kan vi danne nye nerveceller og ikke minst nye nerveforbindelser, eller «nye stier» i hjernen. Med fysisk aktivitet og kognitiv trening styrker man forbindelsene.
Med det motsatte, inkludert utstrakt alkoholbruk og passivitet over tid, svekkes forbindelsene. Høyt blodtrykk, røyking, høyt kolesterol, usunn kost, overvekt, diabetes og fysisk inaktivitet bidrar til forfall av de finvevde karene i hjernen, som må virke for å resonnere, ta gode beslutninger og greie seg selv som gammel.
Bra eller dårlig for hjernen?
Alkohol settes ofte i sammenheng med det gode liv og som blandevann i en pensjonisttilværelse fylt med reiser og gode middager. Selv om godt voksne menn drikker mest, er det kvinnenes forbruk som har økt mest, og det går i vin til hverdags.
Alkoholforbruket har økt blant godt voksne og eldre de to siste tiårene. Dette viser Folkehelseinstituttets nye rapport «Rusmidler i Norge 2016».
Hjernen er et sårbart organ som gjenspeiler det livet vi lever, og preges av dette gjennom hele livet. Kognisjon er måten vi tenker på og favner både hukommelse, oppmerksomhet, tempo, forståelse og resonnering. Når svikten i tankemåten går ut over vår evne til å klare oss selv og vi dermed blir avhengig av andre for å klare oss i dagliglivets aktiviteter, kaller vi det demens.
Godt voksne og eldre tåler alkohol dårligere. Med alderen endres kroppens evne til å absorbere, fordele og bryte ned alkohol og legemidler. Redusert kroppsvæske og muskelmasse, samt redusert lever- og nyrefunksjon betyr i sum at selv små mengder alkohol kan føre til forgiftning og skade på særlig lever og hjerne. Aldersrelaterte endringer i hjernen påvirker signalstoffene, og gjør igjen eldre mer sårbare for påvirkning av alkohol og legemidler.
Uheldige effektiver
Forskning som finner at det er sunt å drikke litt sier noe om sammenhenger, men ikke årsaksforhold. Det er flere utfordringer knyttet til det å studere sammenhengene mellom alkoholkonsum og helse. For det første bygger de fleste undersøkelsene på selvrapportert inntak, noe som selvfølgelig gjør tallene usikre. Videre er det vanskelig å skille helt mellom de som drikker og de som ikke drikker, da gruppen uten konsum vil inneholde en del tidligere stordrikkere og folk med sykdom.
Det er også slik at et moderat alkoholkonsum ofte er knyttet til en generell god og helsefremmende livsstil. Vi kan derfor hverken bekrefte eller avkrefte at det er alkoholen som er kilden til en gunstig påvirkning på hjernehelsen.
Det er dessuten mye bedre kunnskap om alkoholens uheldige effekter på hjernen. Flere studier, inkludert langtidsoppfølging av nordmenn, viser en klar sammenheng mellom økt inntak av alkohol og senere risiko for demens. Nyere data viser også en sammenheng mellom overdoser av alkohol og demens allerede i yngre alder. Her konkluderer forskere at sammenhengen mellom alkoholmisbruk og demens er klart underestimert.
Sunn aldring
Aldring er en naturlig del av livet, men vi kan tilstrebe en alderdom der sykdommer forsinkes eller forhindres og ferdigheter bevares. Hukommelsessvikt og demens er ikke en naturlig del av aldringen. Såfremt forskning ikke kan behandle og kurere demenssykdommer, vil kunnskapen om hva som forsinker og forhindrer debut av symptomer på hukommelsessvikt være avgjørende.
I en ny kartlegging Actis har foretatt, ser vi at de aller fleste helsepersonell har erfaring med eldre som sliter med alkohol, men halvparten har ved en eller flere ganger ikke spurt. Kunnskapsbehovet om alkohol og helse er utpreget blant helsepersonell i eldreomsorgen, men også for fastlegen.
Hver gang legen spør om alkohol, er det nær tre pasienter i målgruppen som ikke blir spurt. Vi må tørre å spørre! Og helsepersonell må ta av seg alkoholikerbrillene – ni av ti som drikker for mye er ikke alkoholikere. Det er like gjerne den suksessrike lederen som får ting gjort på jobben.
Hos det vi kan kalle patinagenerasjonen, som kjennetegnes av likestilte, produktive eldre med bedre helse, der 60 er de nye 50, og selvrealiseringen får stor plass, erfarer vi at folk er for dårlig kjent med risikoen ved å drikke mye alkohol. Godt voksne drikker mer alkohol enn før og trenger kunnskaper om nyansene rundt alkohol og hjernehelse.
Folk må vite hva som skal til for at hjernen skal ha en sunn aldring, slik at vi kan huske hvem vi er og greie oss selv lengst mulig.
