NRK Meny
Kronikk

«Du er en skam for samfunnet»

Når en av tre funksjonshemmede opplever krenkende ytringer er det et demokratisk problem som myndighetene må ta tak i.

Ung mann sitter i rullestol i en park

«Mange funksjonshemmede er fremdeles ekskludert fra viktige samfunnsområder som utdanning og arbeidsliv. Det trengs mer enn bare holdningsskapende arbeid for å forebygge hatytringer», skriver kronikkforfatterene

Foto: Colourbox

Kjære statsråd Horne,

Norske myndigheter markerer i dag FNs internasjonale dag for personer med nedsatt funksjonsevne. Hvert år arrangerer Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet en dialogkonferanse i forbindelse med denne dagen, og i dag er temaet hatytringer og funksjonshemning. Temaet er spesielt relevant, siden regjeringen nylig lanserte sin strategi mot hatytringer.

I løpet av den siste tiden har flere medier hatt reportasjer om hatytringer på grunnlag av etnisitet, religion og homofil orientering. Funksjonshemmede er i likhet med disse gruppene omfattet av straffelovens vern mot hatytringer, men har i liten grad fått tilsvarende oppmerksomhet. Også funksjonshemmede opplever hatytringer, slik vi dokumenterer i den studien vi lanserer i dag. Dette er den første norske studien av hatytringer rettet mot funksjonshemmede, og er gjennomført på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

«En skam for samfunnet»

Hatytringer er nedverdigende, truende, trakasserende eller stigmatiserende ytringer som rammer individets eller en gruppes verdighet. En litt videre definisjon er det vi kaller krenkende ytringer. Her handler det om ytringer som truer eller forhåner noen eller fremmer hat, forfølgelse eller ringeakt, blant annet overfor personer med nedsatt funksjonsevne.

En av våre informanter fortalte oss om telefoner han hadde mottatt om at han «utnytter systemet»

Eksempler på utsagn personene i vår studie blir bedt om å ta stilling til er om de har opplevd ytringer som at de er hjelpeløse eller svake, er ubehagelige å se eller høre på, eller at de ikke burde vært født eller ikke har rett til å leve. En av våre informanter fortalte oss om telefoner han hadde mottatt om at han «utnytter systemet», at han var «en skam for samfunnet», folk som helte øl på ham på byen eller spyttet etter ham på gata.

Slike ytringer kan forekomme på jobb eller skole, på restauranter og andre offentlige steder, slik vi kjenner hendelser omtalt i pressen. Mye er å finne på sosiale medier.

Voksne mennesker som hetser og krenker

I to landsdekkende spørreundersøkelser svarer i alt 413 av i alt 1 047 funksjonshemmede at de har opplevd en eller flere former krenkende ytringer. Personene rapporterer at de har opplevd krenkende ytringer på ulike arenaer som sosiale medier, skole, arbeidsplass og mer generelt i det offentlige rom.

Et mønster kom til syne: Ytringene kommer ikke kun fra barn og unge, men i stor grad fra voksne. Med andre ord kan vi ikke bortforklare dette fenomenet som uttrykk for «ubetenksomme ungdomsstreker».

Ytringene kommer ikke kun fra barn og unge, men i stor grad fra voksne

Om lag en tredjedel av dem som rapporterer om erfaringer med krenkende ytringer, oppgir at de har fortalt om dette til politiet. Dette er et overraskende høyt tall, for Politidirektoratets egne rapporteringer indikerer at de ikke har registrert anmeldelser som omhandler hatytringer rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne.

Her kan vi stille spørsmål om politiet har manglende rutiner for å registrere slike hendelser, eller om det også kan handle om at politiet ikke har kunnskap om at funksjonshemmede også kan rammes av hatytringer.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter og NRK Debatt på Facebook

Vegrer seg for å delta i samfunnet

Vår studie viser at krenkende ytringer og hatytringer får konsekvenser for den enkelte og for samfunnet. Flere rapporterer at de holder seg mer hjemme, lar være å møte venner, unngår å gå på skole, jobb eller dagsenter. Eller de får dårligere selvtillit, blir nedstemt og trist på grunn av krenkende ytringer. Om lag en tredjedel av dem som har opplevd krenkelser, rapporterer at de lar være å uttale seg eller delta i den offentlige debatten.

Myndighetene må i større grad enn i dag sørge for å legge til rette for reell samfunnsdeltakelse for funksjonshemmede

Da regjeringen lanserte sin strategi mot hatytringer i slutten av november, var ønsket at Norge skal være et inkluderende samfunn med stor grad av mangfold. Likevel: Når såpass mange av dem som har besvart vår undersøkelse svarer at de velger å avstå fra å delta i den offentlige debatten på grunn av krenkende ytringer, eller isolerer seg, utgjør hatytringer mot funksjonshemmede også et demokratisk problem.

Mange funksjonshemmede er fremdeles ekskludert fra viktige samfunnsområder som utdanning og arbeidsliv. Det trengs mer enn bare holdningsskapende arbeid for å forebygge hatytringer. Myndighetene må i større grad enn i dag sørge for å legge til rette for reell samfunnsdeltakelse for funksjonshemmede. Det handler blant annet om økt innsats for at flere funksjonshemmede gjennomfører videregående skole og høyere utdanning, og kommer inn i arbeidslivet på linje med andre borgere.

Vi håper det strategiske arbeidet mot hatytringer følges av innsatser som er reelt integrerende for alle grupper i samfunnet, også funksjonshemmede.