«Det gikk jo bra med oss!»

«Vi satt i baksetet uten bilbelte, men det gikk jo bra med oss.»
«Alle mine barn sov på magen, og de overlevde.»
«Vi lekte alene hele dagen, og det gikk fint.»
Dette er påstander foreldre ofte møter når når temaet barn og sikkerhet dukker opp. Påstandene kommer fra egne foreldre, besteforeldre, onkler, tanter, naboer og andre som ønsker å komme med velmente råd. Og som et mantra gjentas det: «det gikk jo bra med oss!» Men gjorde det nå egentlig det?

Problemet med «det gikk bra med oss» er at «oss» kun inkluderer de som fortsatt lever. De døde har ingen stemme. Hadde de hatt det, kunne de nok fortalt en annen historie.

Verden er sikrere

Så og si alle typer dødsulykker hos barn har blitt kraftig redusert de siste 70 årene. For den mest utsatte gruppen, gutter under fire, er risikoen for å dø i en ulykke en niendedel av hva den var på 50-tallet. Drukning og trafikkulykker har vært verstingene når det gjelder dødsulykker. Antallet som dør av sykdommer og medisinske tilstander er også langt mindre – og her er særlig krybbedød interessant fordi det har vist seg å være svært enkle ting foreldre selv kan gjøre for å forebygge.

Årsakene til nedgangen i dødsfall er mange og kompliserte. Det er vanskelig å kvantifisere akkurat hvor effektive de ulike tiltakene har vært. Utvikling innen medisin og skadebehandling har uten tvil hatt mye å si for hvor mange som har overlevd ulykker. I tillegg kommer de mange, små sikringstiltakene som altså tidvis blir betegnet som unødvendige og hysteriske.

Hva er foreningen Skepsis?: SKEPSIS

Summen av mange tiltak

Færre og sikrede brønner på gårdene, svømmeopplæring og bruk av redningsvest har ført til færre tilfeller av drukning. Tryggere biler, bedre sikring i bil, bruk av sykkelhjelm og mindre biltrafikk nær boligområder og der barn ferdes har bidratt til at færre blir drept i trafikken. Og ikke minst leker barn mye sjeldnere uten tilsyn.

Antallet krybbedødtilfeller stupte etter at foreldre ble rådet til å legge barnet på ryggen, og ikke på magen som tidligere ble anbefalt. Her har også mindre røyking innendørs og passiv røyking vært en viktig faktor.

Dårlig hukommelse

Mye av dette er ting foreldre selv enkelt kan ta ansvar for, men det blir altså tidvis møtt med motargumenter basert på egen, anekdotisk erfaring.

Bildet viser de verste tiårene for tre ulike dødsårsaker for barn i alderen 0-14 år, sammenlignet med dagens situasjon. Det gikk ikke bra med alle. Det gikk ikke alltid fint. At noen overlevde kan også bety at de har hatt flaks, ikke at det de gjorde var ufarlig. Det er ikke spesielt fornuftig å bruke sin egen, smale erfaring og hullete hukommelse til å kritisere råd basert på statistikk og kunnskap. Det er usaklig – og potensielt livsfarlig.

Fornuftig sikring

Pass på ungene. Bruk hjelm, refleks, redningsvest, bilbelte og bilsete tilpasset barnas alder. Følg de offentlige anbefalningene for å forebygge krybbedød. Lær barna trafikkreglene. Ikke la dem leke på potensielt farlige plasser uten tilsyn. Følg med. Sjansen for at det «går bra» er faktisk større da.

Når det er sagt, så er ikke verden helt svart/hvitt. Statistikken på bildet inkluderer kun dødsfall, ikke skader – og det er av en god grunn. Selv om det alltid burde være et mål å ha så få dødsfall og alvorlige skader som mulig, er det ikke spesielt fornuftig å legge opp til en barndom som er skadefri.

Barn trenger utfordringer

Et barn kronisk pakket inn i bobleplast er kanskje et trygt barn, men neppe et særlig fornøyd eller sunt et – og det vokser ikke opp til å bli en kompetent voksen. Barn trenger erfaringer. Som professor Gunnar Breivik sier til SSB: «ulykker [er] tegn på barn som lærer og får glede gjennom livsutfoldelse og utprøving. Vår sikkerhetstenkning og det faktum at barn tilbringer stadig større del av sitt liv i voksenkontrollerte sammenhenger frarøver barna vesentlige goder. (...) Vi må ikke glemme den tryggheten som ligger i å mestre også det som ser farlig ut.»

Så: la barna overleve. Men gi dem også utfordringer, mestringsfølelse og en evne til å vurdere risiko. Topp det hele med utallige blåmerker og skrubbsår.

Det er også viktig for at det skal gå bra med dem.

Følg NRK Debatt på Facebook og Twitter