Kronikk

​​​​​​​Vaksineplikt er feil

Frivillighet og tillit til helsemyndighetene har gitt oss rekordhøy vaksineringsgrad i Norge. Den tilliten må ikke ødelegges ved å bruke tvang.

Wasim Zahid

​​​​​​​Vaksineplikt kan kun forsvares hvis nytten er proporsjonal med tiltaket. Det vil den ikke være her i landet, skriver lege Wasim Zahid.

Foto: Privat

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Jeg er en vaksine-entusiast. Vaksiner er blant medisinens største triumfer og har reddet millioner av liv. Deres effekt på folkehelse er uovertruffen. Likevel mener jeg at vaksineplikt i kampen mot COVID-pandemien er feil.

Hellas har innført bøter til de som ikke tar koronavaksinen. Østerrike skal innføre vaksineplikt i februar 2022, og nå diskuterer Tyskland det samme for å øke vaksinedekningen. Indonesia og Saudi-Arabia har allerede gjort det.

Jeg håper vi i Norge aldri kommer dit. Det vil være ødeleggende for befolkningens tillit til helsetjenesten generelt og vaksiner spesielt.

Selv om pandemien er ødeleggende, er den ikke som en krig.

Ifølge professor Julian Savulescu ved universitetet i Oxford er det fire kriterier som må være oppfylt for at man skal kunne innføre obligatorisk vaksinasjon av en befolkning (1):

  • Det eksisterer en alvorlig trussel mot folkehelsen
  • Vaksinen er trygg og effektiv
  • Kost-nytte ved obligatorisk vaksinering er større enn ved andre alternativer
  • Graden av tvang er proporsjonal med nytten

Jeg mener at disse kriteriene ikke er innfridd.

Det er ingen tvil om at COVID-pandemien er svært alvorlig. I skrivende stund har 260 millioner mennesker blitt smittet og over 5 millioner har mistet livet. Verdensøkonomien har blitt hardt rammet, og mange har mistet jobb og inntekt. Men er pandemien en alvorlig trussel mot folkehelsen nå?

Nei, mener jeg. For med tiltak som testing, sosial distansering, munnbind, karantener, isolasjon og frivillig vaksinering, har mange land klart å få god kontroll. Det har vært mulig å gjenåpne samfunn, i alle fall i kontrollerte former.

Koronavaksinene er utvilsomt gode, men likevel ikke gode nok til å forsvare pliktig vaksinering.

Vaksinene vi har er veldig gode, men ikke 100 prosent effektive, og heller ikke frie for bivirkninger. De beskytter individet som tar vaksinen godt mot alvorlig sykdom, men er noe mindre effektive i å hindre smitte. Sistnevnte faktor svekker folkehelse-argumentet.

Riktignok kan de hindre overbelastning av helsetjenesten, og dermed sikre at den fungerer optimalt, og at folk som trenger sykehusbehandling får det. Effekten er derfor ikke kun begrenset til individet som tar vaksinen.

Vaksinene har stort sett milde bivirkninger, men noen sjeldne og alvorlige bivirkninger er observert, også med fatal utgang.

Hjertepose- og hjertemuskelbetennelse er sett noe oftere, og selv om det heldigvis har vært milde tilfeller, er en betennelse i hjertet ikke helt ubetydelig. Vanlige og ufarlige bivirkninger som hodepine, feber og kroppssmerter oppleves av de fleste.

Koronavaksinene er utvilsomt gode, men likevel ikke gode nok til å forsvare pliktig vaksinering av hele befolkninger.

Ved folkehelse følger man et prinsipp om det minst inngripende alternativet.

Nytten av obligatorisk vaksinering må sammenlignes med nytten av andre alternativer, eksempelvis restriksjoner og nedstengninger. Men her blir det vanskeligere. Hvordan måler vi nytte? Antall dødsfall hindret, uavhengig av alder? Tap av antall leveår? Skal tap av velvære og tap av individuelle friheter også med i kalkylen?

Og hva med de økonomiske kostnadene? Massiv vaksinering kan økonomisk sett være billigere enn stadige nedstengninger. Det er likevel ikke helt åpenbart at den totale nytten ved vaksineplikt er større enn ved andre alternativer.

Ved folkehelse følger man et prinsipp om det minst inngripende alternativet. Det betyr at man søker å oppnå et ønsket resultat ved å bruke minst mulig tvang. Vaksineplikt innebærer en betydelig grad av frihetsbegrensning, og kan kun forsvares hvis nytten er proporsjonal med tiltaket. Jeg tviler på om den vil være det nedover i Europa.

Frivillig vaksinering har gitt rekordhøy tilslutning til programmene i Norge.

I norsk kontekst vil den i hvert fall ikke være det. Vi har allerede høy vaksinedekning, og tvungen vaksinering vil øke den kun marginalt. Mistilliten til myndighetene vil derimot bli veldig høy, og potensielt svært skadelig for fremtidige vaksinasjonsprogrammer.

Vi lever selvsagt ikke fullstendig frie liv. Å være en del av samfunnet og fellesskapet medfører visse forpliktelser (eller tvang). Du må betale skatt, du får bot hvis du ikke bruker bilbelte, og i krigstid kan man bli fengslet hvis man nekter å delta i militærtjenesten.

Men selv om pandemien er ødeleggende, er den ikke som en krig. Frivillig vaksinering har gitt rekordhøy tilslutning til programmene i Norge.

Det nytter å appellere til folks fornuft og altruisme. Folk har tillit til myndighetene og helsetjenesten. Men denne tilliten er skjør og kan ødelegges.

Eksempelvis med vaksineplikt.

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 16.01.2022
59 421
Smittede siste 7 dager
231
Innlagte
1 381
Døde
4 298 830
Vaksinerte