Studie: Én av tre drives av misunnelse

Se for deg at du er en del av en gruppe jegere som er på sporet av en stor hjort. Dere venter på stedet dere mener hjorten vil passerer i flere dager, uten å få ferten av den.

Plutselig dukker en hare opp. Du selv kan bli mett i dag hvis du skyter haren, men da vil hjorten stikke av og de andre på gruppa vil sulte. Hvis du velger å ikke skyte haren, vil hjorten mette hele gruppa i lang tid hvis den dukker opp. Men du risikerer samtidig at en av de andre handler egoistisk og skyter haren for selv å bli mett. Hva gjør du?

Hvordan du svarer på hjortedilemmaet og lignende vanskelige valgsituasjoner er med på å bestemme hvilken personlighetstype du tilhører, ifølge en artikkel publisert i ScienceAdvances.

– At vi fant personlighetstypene så tydelig, var svært overraskende, sier Anxo Sánchez, professor ved universitetet Carlos III. i Madrid til nrk.no

Forskerne gav testpersonene dilemmaer som de skulle ta stilling til på en pc. Hvert spørsmål er et slags spill der en medspiller også får samme spørsmål. Deltakerne må avgjøre om de skal samarbeide eller motarbeide hverandre. Hva som er mest lønnsomt å gjøre, varierer fra dilemma til dilemma.

Fire personligheter

– Det beste alternativet kan være å samarbeide, eller det kan være å bedra. På denne måten kan vi se hva folk gjør i forskjellige sosiale situasjoner, sier Sánchez.

Over fem hundre forsøkspersoner ble testet på hundrevis av dilemmaer. Forskerne visste ikke på forhånd om det var mulig å dele folk inn i enkle grupper, eller hvor mange grupper det eventuelt var. Det var heller ikke mulig for dem selv å se det ut fra svarene, så de måtte få hjelp av et intelligent dataprogram. Datamaskinens klare svar overrasket forskerne.

– Det virkelig morsomme med dette er at inndelingen ble gjort at et dataprogram som kunne ha kommet opp med flere grupper, men den gav et "perfekt" resultat på fire personlighetsgrupper, sier Yamir Moreno ved Universitetet i Zaragoza.

De fire personlighetstypene dataprogrammet identifiserte var

• Misunnelige
• Pessimistiske
• Optimistiske
• Tillitsfulle

Den største gruppa var de misunnelige og utgjorde 30 prosent av forsøkspersonene. Pessimistene utgjorde 21 prosent, optimistene 20 prosent og de tillitsfulle 17 prosent. I tillegg var det en gruppe på 11 prosent som datamaskinen ikke klarte å putte i noen bås.

Hvilken personlighetstype er du?

– De misunnelige skyter haren for å unngå å komme dårligst ut, forklarer Anxo Sánchez.

Og de gjør det selv om det betyr at de i lengden kommer dårligere ut av det selv enn om de hadde samarbeidet. Også pessimistene skyter haren fordi det er den eneste måten å være sikker på å få noe som helst, og pessimisten regner ikke med samarbeid fra andre. Optimisten velger som oftest å vente på hjorten fordi det er det beste valget, og personen regner med å få samarbeid tilbake.

– Tillitsfulle ligner på optimistene, men de velger alltid å samarbeide uten forventning om de andre. De samarbeider på en måte betingelsesløst, sier Yamir Moreno til NRK.

De nye funnene kan få stor betydning dersom andre forskere klarer å reprodusere resultatene. Forskning på personlighet har vanligvis vært forbehold psykologifaget, mens forskningen på slike dilemmaer kommer fra en del av økonomifaget kalt spillteori. De spanske forskerne er matematikere, fysikere og eksperter på komplekse systemer.

– Det er fint at andre faggrupper enn psykologene beveger seg inn i personlighetsfeltet, sier Rudi Myrvang, spesialist på arbeids- og organisasjonspsykologi.

Han mener det er bra at den vanlige måten å måle folks personlighetstrekk på blir utvidet. Personlighetstesting har blitt en del av arsenalet til de som ansetter folk, og den vanligste teorien de baserer seg på kalles "de fem store", eller femfaktormodellen.

Der blir du bedt om å ta stilling til ulike sider ved deg selv for eksempel påstander som "Jeg liker å hjelpe andre" eller "Jeg er festens midtpunkt" som til slutt summeres opp i fem hovedkategorier av personlighetstrekk. Du kan skåre høyt eller lavt på "åpenhet", "planmessighet", "nevrotisisme" "medmenneskelighet" og "ekstroversjon". Denne måten å måle folks personlighet på har blitt møtt med kritikk.

• Test deg selv

– Selvrapportering er som kjent avhengig av at kandidaten har selvinnsikt og svarer ærlig. Spillteoridilemmaene er en fin måte å omgå dette problemet på, sier Myrvang.

Velter teorien om det rasjonelle mennesket

Han syns forskningen ser solid ut, men vil ikke vil gå god for at de spanske forskerne har kommet opp med helt nye personlighetstyper, heller strategier.

Forskerne bak eksperimentet sier selv at de framover skal teste ut hvordan deres nye personlighetstyper passer med de tradisjonelle personlighetstrekkene i femfaktormodellen.

De mener også resultatene deres bør få konsekvenser for samfunnet vårt og økonomifaget, der resultatet føyer seg inn i en rekke eksperiment som tilbakeviser vante forestillinger om hvordan vi oppfører oss.

– Resultatene går mot teoriene om at mennesker bare handler rasjonelt, og det bør tas hensyn til når vi endrer vår sosiale og økonomiske politikk, sier Yamir Moreno.

Samfunnsøkonomien og politiske policyer er i stor grad basert på at folk oppfører seg rasjonelt i alt fra daglige gjøremål til viktige forhandlinger. Men nyere psykologisk, sosiologisk og økonomisk forskning motsier dette. Ifølge de spanske forskerne vil både pessimistene og de misunnelige som oftest vil gå mot fellesskapets, og også sitt eget beste, selv om de rasjonelt sett taper på det i det lange løp. De utgjør 51 prosent.

– Man må anstrenge seg for å gjøre det tydelig når folk står overfor en vinn-vinn-situasjon. Nesten hver tredje lar være å samarbeide når de risikerer å komme dårligere ut enn motparten, sier forskerne i forskningsrapporten.

Forskerne vet ikke om de personlighetene de har funnet er medfødt eller lært. Derfor er det også for tidlig å slå fast at dette gjelder i alle samfunn til alle tider. Likevel mener forskerne det er grunn til å advare mot at nesten halvparten av oss (40 prosent) tilhører gruppene optimister og pessimister som fokuserer på seg selv og ikke får med seg at andre kan påvirke oss. De er også bekymret for den siste elleveprosenten som tilsynelatende velger hva de skal gjøre i hvert dilemma mer tilfeldig.

– Selv om det er en liten gruppe, kan den uforutsigbare gruppa ha en sterk innflytelse på det sosiale samspillet, advarer forskerne.

Fangens dilemma

Vi tar stilling til sosiale dilemmaer daglig. Du kan velge å samarbeide med en gruppe på skole eller jobb for å få bedre resultat enn om du jobber alene, men du risikerer at noen på gruppa sluntrer unna og velger kanskje derfor å jobbe alene likevel.

Et at de mest klassiske dilemmaene innen spillteori er fangens dilemma. Du kan bryne deg på den sammen med venner eller familie.

Du blir arrestert sammen med en annen fra en rivaliserende gjeng. Begge blir plassert i varetekt uten mulighet til å snakke sammen. Politiet har ikke nok bevis til å få noen av dere dømt for det verste dere har gjort, men kan få begge dømt for mindre kriminelle handlinger. De tilbyr deg en avtale. Hvis du tyster på andre, skal du slippe fri og den andre får tre års fengsel. Hvis ingen av dere snakker, får dere ett års fengsel hver. Hvis begge tyster på hverandre får dere to års fengsel. Men hvis den andre tyster på deg og du holder kjeft, får du tre års fengsel og han slipper fri. Hva gjør du?