Perleforbannelsen

St. Petersburg, 13. februar 1903: Et varmt lys strømmer fra de store vinduene i Vinterpalasset, der tsaren har invitert hele den russiske adelen til fest. Gjestene er for anledningen ikledd 1700-tallskosyymer, overlesset med perler, edelsteiner og sirlige broderi.

En ung kvinne skrider inn i palassets konserthall, der dansende par virvler over gulvet. Navnet hennes er Olga Orlova, hun er fyrstinne og medlem av en av de eldste adelige familiene i Russland. Kjolen er kantet med pels og på hodet balanserer hun en gigantisk halvmåneformet kokoshnik, et tradisjonelt russisk hodeplagg. Dette er dog en heller ekstravagant utgave av hodepynten, besatt med edelstener og brodert med over tusen ferskvannsperler.

Én av tusen

Perlene på Olgas kokoshnik kommer mest sannsynlig fra elvemuslinger i vassdragene rundt Kvitsjøen, nord i Russland. Det er et betydelig antall muslinger som har måttet bøte med livet for hodepryden. Rundt regnet er det bare én av tusen elvemuslinger som har perle i seg. Av disse er det igjen bare én av tusen som har så høy kvalitet at de kan brukes i utsmykninger.

Den russiske adelen var langt fra de eneste som hadde forkjærlighet for ferskvannsperler. Trolig har milliarder av elvemuslinger blitt kastet på land for å tilfredsstille det ustoppelige perlebehovet til europeiske kongehus.

− Kirken var også storforbrukere av perler fra elvemusling. Det finnes messekapper fra europeiske kloster som har 10.000 perler påsydd. Noe sånt krever at du undersøker millioner av muslinger.

Det forteller biolog Bjørn Mejdell Larsen ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), som har forsket på elvemusling i mange år.

Perlefiske i Norge

I tidligere tider fantes det elvemusling over hele Europa. I dag står Norge – sammen med Sverige, Skottland og Russland – igjen som de absolutt viktigste landene for den nå rødlistede arten.

− Antagelig finnes rundt halvparten av Europas elvemuslingsbestander i Norge og Sverige. Mange elver nedover på kontinentet har dessuten bare gamle individer som ikke reproduserer seg, sier Bjørn Mejdell Larsen.

Grunnen til at vi her til lands har forholdsvis mange muslingelver er imidlertid ikke at vi avstod fra perlefiske. I Norge var gullalderen for denne virksomheten på 1600- og 1700-tallet. Det var dog ikke var fritt fram for Gud og hvermann å dra på leiting etter perler. Kongen av Danmark-Norge la ned påbud om at alle perler fra norske vassdrag skulle sendes til han.

− De som prøvde å lure unna perler, kunne få lange fengselsstraffer, og kongen hadde egne perlefiskere. Disse var fritatt fra militærtjeneste, noe som gjorde dette til en svært ettertraktet stilling, forklarer Mejdell Larsen.

For å sikre at alle perler fant veien til kongen og hans hoff, ble også angiveri av tjuvfiske honorert med fritak fra militærtjeneste – for deg selv, en sønn eller en bror. En ganske anselig belønning med tanke på at tjenestetiden for soldater på 1700-tallet var hele ni år.

Det hjalp ikke at kongen slo hardt ned på tjuvfiske. Manglende måtehold i den organiserte perlefangsten gjorde at det snart gikk skralt med den norske elvemuslingen.

− En tysk ekspert ble sendt til Norge for å lære perlefiskerne hvordan de skulle undersøke muslingene for perler uten å drepe dem. Dette hadde ikke tilstrekkelig effekt, og i 1733 ble elvemuslingen midlertidig fredet, sier Mejdell Larsen.

Fredningen ble etter hvert opphevet, men perlefiske ble aldri igjen en innbringende virksomhet for kongen. Retten til å leite perler ble derfor overført til grunneierne i 1845.

Vaksinerer fisken mot parasitter

Perlen er langt fra det mest interessante med elvemuslingen. Dette er nemlig en skapning som er i besittelse av hel rekke fascinerende snodigheter. For det første blir den utgammel, i alle fall lengst nord.

− Temperaturen påvirker hvor gamle muslingene blir. Lengst sør i Europa passerer de sjelden 30-40 år, men på Kolahalvøya og i Finnmark kan de bli borti 300 år.

Det forteller Paul Eric Aspholm som er forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBO). De første ni til elleve månedene av livet lever elvemuslingen som en parasittisk larve på gjellene til laks eller ørret. Parasitt er et ord som gir mange negative assosiasjoner, men fisken får mye godt ut av den kollektive tilværelsen.

− Allerede etter ett år er fisken vanligvis blitt immun mot elvemuslingslarvene, som da ikke klarer å feste seg lenger. Det interessante er at immuniteten også fungerer mot en del andre parasitter. Fisk i elver med elvemusling har for eksempel mindre av lakseparasitten Gyrodactylus salaris.

Elvemuslingen lever av mikroorganismer som den filtrerer ut av gjellene sine. I løpet av et døgn går 50 liter vann gjennom elvemuslingen, og dette bidrar til bedre vannkvalitet.

− Bakteriefloraen i elvemuslingens mage er dessuten i stand til å bryte ned en del miljøgifter, sier Aspholm.

Om ikke alt dette var nok, sørger også elvemuslingen for litt ekstra mat til dem som lever på elvebunnen. Den klarer nemlig ikke å ta til seg all næringen den filtrerer ut av vannet. En del slippes derfor ned på bunnen innhyllet i slim.

− Disse næringspakkene spises av bunndyr og de minste elvemuslingene som ligger nedi grusen, forklarer forsker Bjørn Mejdell Larsen.

Matpakkeordningen nyter også fisken godt av, i og med at den igjen spiser bunndyra.

• Se Ut i naturen om elvemuslingen

Det store perle-rushet

Året er 1898 og vi befinner oss i Jokkmokk, nord i Sverige. Langs bredden av Pärlälven ligger elvemuslingen i svære hauger. Hele dagen kommer det båter i land, breddfulle med nye forsyninger. På land sitter to mann og knekker skjellene fra hverandre. Lukten av forråtnelse ligger tungt i lufta.

− Eventyrerne kom langveisfra for å fiske perler i Nord-Sverige. Det hele minnet om gullrushet i Klondike! sier Mejdell Larsen.

«Man söp och sjöng och slogs. Hundretalls personer samlades, älven finkammades.» Slik beskriver forfatter Thomas Öberg livet langs Pärlälven i sin bok om rushet.

− Lykkejegerne tok ikke bare muslingene som var store nok til at det kunne være perle i dem. I stedet tråla de elvebunnen, sier Paul Eric Aspholm.

− Mange brydde seg ikke med å åpne hver enkelt musling. I stedet lot de muslingene råtne på land i en uke, før de knuste dem i trau. Eventuelle perler ble silt ut av den råtne gjørma. Det må ha lukta noe så inni veggene!

Si fra om du vet av en muslingelv!

Norge ble ikke rammet like kraftig av perlefeberen som Sverige. Frislippet gikk likevel hardt ut over elvemuslingen. Mange grunneiere var likegyldig til muslingene og overlot perlefisket til omreisende folk, som ikke hadde noen interesse av å skåne bestanden.

− Men det er ikke overfiske som har vært mest alvorlig for elvemuslingen. Sur nedbør, forurensning fra industri og landbruk, skogsbilveier og hogst som har gitt endringer i elveløpet, er det som har vært virkelig ødeleggende, sier Paul Eric Aspholm.

I de fleste europeiske land har elvemuslingen blitt utsatt for mer av alle disse tingene, sammenliknet med Norge. Det er grunnen til at en så stor andel av bestandene befinner seg her til lands. Arten står likevel på den norske rødlista og har vært totalfredet siden 1993. På tross av dette er Aspholm optimistisk på elvemuslingens vegne.

− De siste årene har det vært økt fokus på elvemuslingen, og det har også blitt gjort tiltak som har bedret artens forhold flere steder.

I Norge kjenner forskerne til i overkant av 400 lokaliteter med elvemusling. Det er likevel rimelig å anta at den finnes i flere elver enn det.

− Dersom noen vet av steder med elvemusling som kanskje ikke er registrert, må de melde fra til NINA, oppfordrer Bjørn Mejdell Larsen.

• Meld fra til NINA her.

Revolusjonen og muslingene

I St. Petersburg tar fyrstinne Olga Orlova plass foran fotografen. Det glinser i hundrevis av perler idet hun vrir hodet og kaster et blikk over skulderen.

Tsarina Alexandra har engasjert byens beste fotograf, Elena Mrozovskaya, til å forevige gjestene iført kostymer. Det er nesten som om hun vet at dette ballet av ettertiden kommer til å bli regnet som det siste spektakulære arrangementet i det russiske keiserdømmets historie.

Mens adelen fester, streiker arbeiderne og revolusjonen lurer i horisonten. Om bare noen få år vil de som nå danser i palassets saler, rømme landet, mens tsarfamilien selv må bøte med livet.

Revolusjonen i 1917 markerer overgangen til en ny epoke også for elvemuslingen. Mens bruken av elveperler avtok kraftig i Europa utover 1800-tallet, var de enda svært populære i Russland. Med det nye regimet forsvant interessen for perler brått, delvis fordi den perlehungrige adelen flyktet.

Sovjetunionens satsing på industri skapte imidlertid nye utfordringer for muslingene i form av forurensing. På tross av dette er vassdragene rundt Kolahalvøya i dag hjem til noen av verdens største elevmuslingspopulasjoner. På elvebunnen her finnes det oldinger som beit seg fast i en fiskegjelle på 1700-tallet, og som siden har prestert å komme levende fra både perlebesatte prestekapper, kostymeball på Vinterpalasset og sovjetisk industriiver.