Lyden av et spøkelse

Har du noen gang hørt mystiske fottrinn, opplevd uforklarlige kalde gufs eller kanskje til og med sett et spøkelse? Det kan forklares av vitenskapen, mener forskere.

Året er 1980 og vi er i et laboratorium i Warwick i England.

Utenfor pøsregner det, og de grå skyene legger seg som et mørkt teppe over byen. Inne på laboratoriet står tre menn og arbeider. Blant dem er ingeniøren og foreleseren ved Coventry University, Vic Tandy.

Sammen med de andre to produserer han medisinsk utstyr og maskiner til intensivavdelingen på sykehusene. Selv om regnet hamrer på taket, går det rolig for seg inne i det avlange rommet.

Men plutselig høres en merkelig lyd.

Noen hvisker til dem.

Tandy ser på kollegaene sine, men ingen av dem har sagt et ord.

Opplevelsen setter i gang en diskusjon mellom mennene. De har nemlig hørt rykter om at stedet skal være hjemsøkt.

Vi tror på det overnaturlige

Finnes det mer mellom himmel og jord enn det vi tror? Eller er det alltid en naturlig forklaring på uforklarlige opplevelser?

De siste årene har både filmer og bøker om Snåsamannen og programmer som «Åndenes Makt» og «Ghost Hunters» blåst liv i de gamle mytene om spøkelser og overnaturlige fenomener blant nordmenn.

I 2015 skrev The New York Times at nordmenn tror mer på spøkelser enn på Gud. Og i samme år viste en undersøkelse utført av VG at halvparten av befolkningen tror at enkelte mennesker har helbredende evner.

Jan Ole Hesselberg

Psykologspesialist, Jan-Ole Hesselberg, mener at mennesker lager sine egne konklusjoner når vi opplever ting vi ikke kan forklare.

Foto: Tankesmed.no

Mange har nok hatt opplevelser som de ikke kan forklare, og det er kanskje lett å tenke at det er noe overnaturlig som er årsaken.

– Vi er satt sammen slik at vi er raskt ute med å se sammenhenger i verden rundt oss. Og det er veldig fornuftig for da kan vi ta raske beslutninger, forteller psykologspesialist, Jan-Ole Hesselberg.

– Men verden er et sted full av tilfeldigheter og rare fenomener, og når vi tolker disse og ser meninger, så skjærer det seg ofte. Da ender vi opp med feil konklusjoner, sier han.

Gjenferd og spøkelser har gjennom historien blitt beskrevet som uhyggelige vesener som viser seg som hodeløse ryttere, skygger med gamle klær eller skjelett med raslende fotlenker.

Men spøkelser er ikke lenger det de var, ifølge Christopher Dragnes Norderhaug, organisasjonssekretær i foreningen Skepsis.

– Før dukket spøkelser opp på fotografier, og folk mente at de hadde sett dem med egne øyne. Men ettersom vi nå har mobilkamera, videokamera og overvåkningskamera har det synlige spøkelset forsvunnet, og blitt mer en følelse og en fornemmelse enn noe man faktisk ser, sier han.

Men det skulle vise seg at det Tandy opplevde inne på laboratoriet var mer enn bare en fornemmelse.

En ubuden gjest

Tilbake på laboratoriet fortsetter det å skje merkelige ting. Men Tandy som er realist og vitenskapsmann har ingen tro på det overnaturlige.

Han konkluderer med at hviskelyden kommer fra sykehus-maskinene, og tenker derfor ikke mer over det.

Vic Tandy

Vic Tandy var ingeniør og foreleser i informasjonsteknologi ved Coventry University i England. Tandy døde i 2005, kun 50 år gammel.

Foto: Skjermdump / BBC

Tidlig en morgen når maskinene er avslått og Tandy er på vei inn til laboratoriet, møter han vaskedamen i døren. Hun er på vei ut, er tydelig redd og forteller at hun har opplevd skremmende ting der inne. Hun har både hørt lyder og sett skygger.

Også denne gangen mener Tandy at opplevelsene lar seg forklare. Det kan være rotter i veggene eller elektriske feil, tenker han.

Men etter hvert begynner han selv å føle på en uhyggelig stemning inne på laboratoriet. Han blir ofte fylt av nedstemthet, og noen ganger blir han møtt med uforklarlige kalde gufs.

Også kollegaene hans har lignende opplevelser.

En dag sitter en av dem og jobber og begynner å snakke til Tandy som han i sidesynet skimter at sitter på stolen ved siden av. Når han snur seg mot ham er det ingen der. Tandy står helt på den andre siden av rommet.

Å tro på spøkelser som vitenskapsmenn går sjelden hånd i hånd. Derfor blir opplevelsene på arbeidsplassen sjelden snakket om. Men selv om mennene forsøker å late som ingenting, vokser den uhyggelige stemningen.

Spøkelser på soverommet

Den amerikanske forskeren, Joe Nickell, er skeptiker og etterforsker av det overnaturlige. I over 40 år har han reist verden rundt for å undersøke såkalte hjemsøkte steder i håp om at han kanskje en dag klarer å bevise at det faktisk finnes overnaturlige fenomener.

Det har han aldri klart.

– Man går inn i et hus uten en agenda om å finne spøkelser, men om å finne en forklaring, og det er alltid en naturlig forklaring på det folk forteller meg at de har opplevd, forteller Nickell til radioprogrammet, Startalk.

Han forklarer at det for eksempel er påfallende hvor mange som mener de har sett spøkelser mens de ligger i senga og skal sove eller er i ferd med å våkne. Det finnes det en naturlig forklaring på mener han. Det kalles søvnparalyse.

Andre årsaker til at noen mener de ser spøkelser kan være knyttet til sorg.

Krisepsykolog Atle Dyregrov forklarer at sorg og savn for eksempel kan få oss til å oppleve et nærvær av noen som vi har mistet.

– Det er ikke uvanlig. Vi leter etter tegn på om den døde fortsatt finnes et sted. Hvis et bilde faller ned fra veggen eller det smeller i en dør, så er det mange som tolker det som et tegn på at den døde vil formidle noe, forklarer han.

Maleriet Marerittet av Henry Fuseli

«The Nightmare» av Henry Fuseli (1781) er en av de første skildringene av søvnparalyse og hvordan det ble oppfattet.

Foto: Henry Fuseli

Den mørke skyggen

Men Tandy kan ikke forklare hendelsene med verken sorg eller søvnparalyse.

En kveld han er helt alene i laboratoriet og sitter og jobber ved et skrivebord kommer den ubehagelige følelsen igjen.

Han begynner å kaldsvette og blir fylt av en uforklarlig tristhet. Den ekle spøkelsesaktige stemningen minner ham om eventyrene han hørte da han var liten. Historier om døde sjeler som hjemsøkte gamle hus fordi de ikke hadde fått fred.

Men det er også noe annet som skremmer ham.

Det er som om noen er i rommet.

Plutselig kjennes det som om noen står og ser på ham. Med ett dukker en mørk skikkelse opp i sidesynet.

Hårene reiser seg i nakken hans og rommet blir øyeblikkelig kaldt. Skikkelsen er utydelig og grå. Den beveger seg som et menneske, men lager ikke en lyd.

Tandy er livredd, men bestemmer seg likevel for å se direkte mot skikkelsen og konfrontere den.

Skjelvende snur han seg sakte. Snart står han ansikt til ansikt med silhuetten.

Men idet han ser rett på den, falmer skyggen og forsvinner.

Tandy aner ikke hvordan han skal forklare det han akkurat har opplevd. Det finnes heller ingen måte å bevise det han har sett.

Han bestemmer seg derfor for å ikke fortelle noen om spøkelset på laboratoriet. I all hast pakker han sammen sakene sine og drar hjem.

Samtidig begynner hjernen hans å kverne: Dersom han ikke er i ferd med å bli gal – hva annet kan da ha manet fram spøkelset?

Brow Lady

«The Brown Lady av Raynham Hall» er et spøkelse som angivelig hjemsøker Raynham Hall i Norfolk, England. Herregården ble kjent som et av de mest kjente hjemsøkte stedene i Storbritannia da fotografer fra «Country Life Magazine» hevdet å ha fanget spøkelset på kamera. Skeptikeren Joe Nickell mener at detaljerte undersøkelser av fotografiet viser at det er snakk om dobbelteksponering.

Foto: Captain Hubert C. Provand / Wikimedia Commons

Gass-spøkelset

Vi er i Los Angeles i USA og året er 2008. Den 25 år gamle amerikanske journalisten, Carrie Poppy, har akkurat flyttet inn i et lite og gammelt gjestehus som ligger gjemt i en bakhage.

Etter hvert begynner hun å oppleve mange av de samme fenomenene som det Tandy gjorde i Warwick nesten 30 år tidligere.

Det er som om noen følger med henne hele tiden og det hender at hun hører uforklarlige hviskelyder. Men det verste av alt er den ekle følelsen som bygger seg opp. Hun forklarer det som en følelse av frykt som legger seg som et trykk i brystet.

Hun ringer en venninne og forteller om de ubehagelige opplevelsene. Venninnen ber henne om å kjøpe salvie som hun må brenne for å rense ut onde ånder. Poppy gjør som hun sier, men det ser ikke ut til å fungere og følelsen bli bare verre.

Dermed gjør hun et søk på nettet for å finne såkalte spøkelsesjegere som kan hjelpe henne med å drive ut gjenferdet. Men spøkelsesjegerne hun kontakter viser seg å være skeptikere.

Disse skeptikerne er en gruppe som hjelper folk med å finne naturlige årsaker på det mange tror er overnaturlige opplevelser.

De kjenner igjen det Poppy forklarer med en gang, og synes det høres ut som at hun har fått i seg karbonmonoksid. En smakløs, luktfri og usynlig gass.

– Jeg undersøkte det, og det viste seg at auditive hallusinasjoner, trykk i brystet og en konstant fryktfølelse var alle symptomer på dette, forteller Poppy under den amerikanske konferansen «TED».

Og ganske riktig – samme kveld får hun påvist gasslekkasje i huset og så snart den var reparert, forsvant symptomene.

Vibrasjonene

Også Tandy tenker på en mulig gasslekkasje kvelden han sitter alene, derfor sjekker han alle gasstankene i laboratoriet før han drar og de ser ut til å være i orden.

Dagen etter den skumle opplevelsen skal Tandy delta i en fektekonkurranse, og må reparere håndtaket på kården som er blitt ødelagt. Han tar med seg kården til laboratoriet og fester bladet til en av arbeidsbenkene.

Mens bladet står skrudd fast i benken begynner det å vibrere.

Med opplevelsen fra dagen før friskt i minne, skvetter han når han ser hva som skjer med bladet. Men så begynner han å tenke.

Hvis bladet vibrerer må det få energi fra et sted; en energi med varierende intensitet med en hastighet som er lik resonansfrekvensen til bladet.

Denne typen energi, er vanligvis beskrevet som lyd.

Likevel er det helt stille i laboratoriet.

Lyd oppfører seg ganske forutsigbart i lange rør, eller i ganger og rom akkurat slik som det avlange laboratoriet.

Tandy eksperimenterer litt med bladet i rommet og konkluderer med at dette må være en stående lavfrekvent lydbølge

En lavfrekvent lydbølge, også kalt infralyd, er lyd som er lavere enn det som kan oppfattes av det menneskelige øre. Vanligvis defineres denne lyden til frekvensområdet mellom 0,1 og 20 Hertz.

Lyd som vi derimot kan oppfatte ligger mellom 20 Hertz og 20 kilohertz.

– Ved 20 Hertz er bølgelengden på lyden omkring 17 meter. Innendørs vil det kunne oppstå et resonansfenomen slik at opplevelsen av lyden blir forsterket. Derfor er infralyd-opplevelser gjerne knyttet til innendørsforhold, forteller seniorforsker i SINTEF, Truls Gjestland.

Men hvor kommer denne uhørlige lyden fra og kan den forklare de merkelige opplevelsene i laboratoriet?

Lydbølger-skala. Grafikk.

Mennesker kan vanligvis ikke oppfatte infralyd. Flere dyr, særlig store dyr som hvaler, sjiraffer og elefanter, benytter infralyd ved kommunikasjon.

Foto: Mari Grafsrønningen / NRK

Fysiske påvirkninger

Tandy diskuterer den stående lydbølgen med sjefen på arbeidsplassen. Han forteller at de for ikke så lenge siden installerte en ny vifte i luftrensesystemet i enden av rommet.

De slår av viften, og ganske riktig, den stående lydbølgen forsvinner.

Viften hadde altså gitt ifra seg en lyd på 18 Hertz som ikke var hørbar for arbeiderne i laboratoriet.

Etter noen undersøkelser finner Tandy studier fra blant annet NASA som foreslår at infralyd kan påvirke kroppen fysisk, til og med synet.

Guillaume Dutilleux er professor ved institutt for elektroniske systemer ved NTNU og forsker på akustikk. Han forteller at det i dag finnes svært få nye studier på infralyd, og spesielt hvilke innvirkninger det kan ha på kroppen vår, men at det er veldig mange symptomer som er assosiert med lavfrekvent lyd.

– For det meste hører man at lavfrekvent lyd kan påvirke hjerterytmen og pusten. Man kan oppleve hodepine, kvalme og svimmelhet og man kan merke et trykk på trommehinnen. I tillegg kan man oppleve resonans av forskjellige deler av kroppen, inkludert øyeeplet, forteller han.

– Hvis øyet vibrerer kan man jo forestille seg at synet blir forstyrret. Og det kan helt klart være en mulig forklaring på det merkelige opplevelsene arbeiderne i laboratoriet hadde, forklarer Dutilleux.

Neil deGrasse Tyson

Neil deGrasse Tyson er en amerikansk astrofysiker. Han er i dag direktør for Hayden Planetarium ved Rose Center for Earth and Space, samt forsker i avdelingen for astrofysikk ved det American Museum of Natural History.

Foto: Bjarte Johannesen / NRK

Også den kjente amerikanske astrofysikeren, Neil deGrasse Tyson, har omtalt dette fenomenet i sitt radioprogram, Startalk.

– Ved en frekvens på 18 Hertz resonnerer lyden med strukturen på øyeeplet vårt. Og hvis lyd resonnerer med materie, vil det få materie til å vibrere på den frekvensen. Når det skjer med deg begynner øynene dine å se ting som faktisk ikke er der, forklarer han.

Lavfrekvent lyd er ikke lett å oppdage uten riktig utstyr. Det var ren flaks at bladet på Tandys kårde hadde det riktige lengden og det riktige materiale som reagerte med lyden og avslørte den.

Tandy har skrevet en studie på det han opplevde. Her forteller han også at han senere ble gjort oppmerksom på andre spøkelseshistorier som hadde samme årsak. For eksempel ble det observert mystisk aktivitet i en lang korridor i en bygning som hadde en vindtunnel i kjelleren.

Røreformede rom som korridorer er ideelle steder for stående bølger, spesielt hvis de er
lukket i begge ender.

Det er kanskje ikke så rart at mange rapporterer om spøkelser i lange ganger og gamle hotellkorridorer.