Isen - den hellige gral

Atsu Muto  sa det så fint i dag, da vi snakket om isen i Antarktis. Svaret alle Antarktis-forskere vil finne, om de enorme ismengdene øker eller minker i masse - det er den hellige gral.

Les også: - Vil gjøre klimamodellene bedre

Det svaret betyr så mye for menneskene på jorda, og det gjøres en vanvittig innsats for å finne det.

Det er fantastisk å kunne være med så mange kunnskapsrike og dedikerte mennesker på denne ekspedisjonen. Ved hver minste anledning er de ute og gjør målinger, undersøkelser i snøen og sjekker radarinstallasjoner.

Les også: Følg ekspedisjonen her!

3500 m.o.h - høydesyk

Nå sitter jeg i kjøretøyet og ser på GPSen foran at vi er på 3000 meters høyde. Så må vi legge på 500 meter på grunn av kulden, for det er lavere trykk når det er så kaldt.

Vi lever og jobber på 3500 meter, og skal enda rundt 1000 meter høyere opp. Men det er først om noen dager.

Høyden merkes. Jeg har trykk i hodet, fremme i pannen og i tinningene - noe som ikke likner på vanlig hodepine. Jeg er dessuten litt svimmel. Vi må drikke hele tiden, legen anbefalte oss å drikke fire liter om dagen.

Fire liter er veldig mye og det er tissepauser ganske ofte. Litt pussig å se en karavane på fire vogntog stoppe her ute i isødet, og 16 mennesker storme ut for å tisse. Jenter på venstre side, gutter på høyre. Ikke noe tull, nei.

Se: Ferske bilder fra ekspedisjonen!

Beltevognene sliter

Når vi står stille er det ikke slik at jeg løper mellom kjøretøyene når jeg må hente ting, eller ordne noe, slik jeg gjorde til å begynne med. Makan til andpusten på noen få meter. Så jeg går.

Håper det ikke blir verre når vi kommer lengre opp, for da kan det bli litt slitsomt. Akkurat nå er det bare litt spennende at kroppen reagerer på høyden.

Les også: Tango, snøprøver og tissing

Noen av de andre har også hatt litt hodepine, men de har oppholdt seg på Troll i mange uker og er aklimatisert på 1300 meter. Det hjelper.

I følge Kjetil, ekspedisjonens mekaniker, sliter også kjøretøyene med høyden, fordi motoren trenger nok oksygen for å yte maksimalt.

Luksus på is

Og så har Torbjørn og jeg hatt kjøkkentjeneste i dag. Vi lagde lunsj, og vasket og ryddet etterpå, og så skal Torbjørn lage middag sammen med Tom.

Les også: Løpet kan være kjørt

Det er jo fantastisk å ha et lite kjøkken, med gasskomfyr med seg på ekspedisjon. Denne reisen er noe ganske annet enn det våre polarhelter måtte gjennom for å overleve dette kontinentet.

Dette blir en lang transportdag i dag. Klokken er nå seks på ettermiddagen, og vi skal fortsatt kjøre iallefall fire timer.

Sjeleglad for musikk

Det er tolv timers transport hver dag, inkludert stopp for lunsj, snøprøver, tanking og tissepauser.

Les også: Følg ekspedisjonen her!

Jeg er sjeleglad for Ipoden min. I morgen kveld kommer vi frem til et område vi skal være i to netter. Det blir bra. Og noen dager etter det kommer det et stopp som varer en uke.

Og så lengter jeg litt hjem. Ikke fordi jeg har vært borte så lenge, men fordi jeg skal være borte så mye lenger, og fordi det er noen som venter på meg (håper jeg).

So long,

Unni