Det er ikke et hvilket som helst forskningsmiljø som nå prøver å knekke en hardnakket myte. Forskerne som kommer med påstanden tilhører Linus Pauling Institute i Oregon.

Linus Pauling fikk to Nobel-priser
Instituttet ble i sin tid opprettet i navnet til en av vitenskapens superstjerner.
Linus Pauling er en av svært få som har mottatt to Nobel-priser. Hans forskning innenfor helse og spesielt om vitaminenes betydning, har vært banebrytende.
Pauling var også overbevist om at vitaminer i store doser kunne hindre at vi får visse sykdommer. Men nå – 10 år etter

Professor Balz Frei
Paulings død - slår påstanden sprekker, iallfall når det gjelder C-vitaminer og forkjølelse. Til alt overmål blir han altså imøtegått av instituttet som er oppkalt etter ham.
Professor Balz Frei mener å ha funnet bevis for at store doser C-vitaminer ikke kan stoppe et utbrudd av forkjølelse.
- Derimot kan ekstra C-vitamin-inntak korte ned tida du er forkjølet med 10 til 20 %, sier Frei. Men hvor store mengder man må ta, er igjen uklart.
Betakaroten virker ikke mot lungekreft
Det har også vært en rådende oppfatning at betakarotenpiller kan hindre lungekreft.
Det er nå gjennomført to uavhengige studier med mange tusen røykende forsøkspersoner. De spiste store doser piller med et betakaroten-innhold som i seks gulrøtter pr.pille.

Bekarot i naturlig form gjennom gulrøtter har effekt (Foto: NRK)
Resultatene var uhyggelige: De som hadde tatt pillene, hadde en økt risiko på 18 prosent for å utvikle lungekreft. Forsøkspersonene ble fulgt i åtte år og den andre undersøkelsen var på dette tidspunkt stoppet på grunn av tilsvarende resultater.
Fortsatt kan ingen forklare hvorfor betakaroten i naturlig form gjennom for eksempel gulrøtter har en effekt, mens røykere som spiser dette i pilleform, oppnår motsatt effekt.
Vitamin E mot hjertetrøbbel?
Et av de største spørsmålene inne forskning på vitaminer, er om vitamin E virker på hjertelidelser. Studier der folk har hatt et kosthold rikt på vitamin E, inkludert tilskudd, tyder på at risikoen for hjerte- og karsykdommer reduseres. Problemet er derimot at ingen med sikkerhet kan si at det er E-vitaminet som er årsaken.
Samtidig er det andre studier som ikke finner noen sammenheng mellom E-vitaminer og hjertesykdom. Uansett skal man aldri eksperimentere med store doser uten å ha kontaktet lege først.
Fortsatt sunt med tran
For 150 år siden revolusjonerte apoteker Peter Møller tranproduksjonen. Ved hjelp av en ny dampingsmetode slo han knock-out på den dyre og dårlige import-tranen.

Trab virker! (Foto: NRK)
Ingen hadde på den tida kunnskap om vitamin A og D eller Omega3, men Møller selv mente å se en effekt av tran på engelsk syke og visse typer revmatisme.
Først etter 50 års produksjon fant man ut hvordan tran virket, og tran var også med på å identifisere vitaminer da den første forskningen startet på begynnelsen av 1900-tallet.
Fortsatt ser det ut til at tran har god virkning på helsa vår. I ekstreme tilfeller kan det bli for mye vitamin D, noe som skjedde blant polfarerne som spiste isbjørnlever. En skje tran pr dag har imidlertid ingen forskere noen som helst betenkeligheter med å anbefale. Særlig ikke her i Norge, der kostholdet vårt er litt for fattig på nettopp D-vitamin.
Faktisk har kostholdeksperter i Norden nylig blitt enig om å anbefale å øke doseringen av vitamin D med hele 50 prosent for voksne - til 7,5 mikrogram pr.dag. Men trandrikkerne kan fortsatt ta det med ro og holde seg til den ene daglige spiseskjeen.