Hopp til innhold

«Jobbspesialister» fikk seks ganger flere unge slitere ut i jobb

Unge som stod i fare for å bli uføre fikk jobbtiltak beregnet for psykisk syke. Ny forskning viser at prosjektet var langt mer effektivt enn vanlige Nav-tiltak. For Arve (34) ble dette et vendepunkt i livet.

illustrasjon

OPPFØLGING: Unge som er på randen av uføretrygd kommer seg lettere i jobb med tett oppfølging av en jobbspesialist, viser en ny studie.

Foto: NTB Tema

Selv om andelen uføre i Norge har holdt seg relativt stabil de siste 20 årene, har det vært en økning blant yngre uføre. Antallet uføre mellom 18 og 29 år er mer enn doblet de siste ti årene.

Forskningsinstitusjonen Norce i Bergen har nå oppsiktsvekkende resultater fra et prosjekt som undersøkte individuell jobbstøtte (IPS).

Vanlig arbeid

Jobbstøtten handler om tett, individuell oppfølging av en såkalt jobbspesialist.

Metoden ble utviklet for personer med alvorlig psykiske lidelser. Det handler om å hjelpe folk direkte ut i ordinært lønnet arbeid, i motsetning til praksisplass i skjermede bedrifter.

Forskerne tok utgangspunkt i 96 personer mellom 18 og 29 år, som ikke gikk i jobb eller skole, mottok penger fra Nav og var tiltenkt en skjermet praksisplass.

Mer oppfølging

NRK har snakket med 34 år gamle Arve, som var blant personene de forsket på. For ham ble den tette oppfølgingen et vendepunkt.

Etter å ha droppet ut av videregående var han som 29-åring fremdeles uten jobb eller utdanning.

– Jeg hadde vært på forskjellige opplegg fra Nav, men så fungerte ingenting og jeg droppet ut av det også.

Da fikk han tilbud om individuell jobbstøtte i regi av Fretex.

– Det var mer oppfølging enn jeg har vært med på før. Jeg hadde én person å forholde meg til, og han var veldig tilgjengelig på mail og telefon, skryter Arve.

Doktorgradsstipendiat Vigdis Sveinsdottir i NORCE

VELLYKKET: Doktorgradsstipendiat Vigdis Sveinsdottir har funnet ut at også det hun kaller «unge på randen» lettere kommer seg i jobb med individuell jobbstøtte.

Foto: Rune Rolvsjord / NORCE

Seksdoblet antall i jobb

48 prosent av dem som var med på prosjektet var i jobb i løpet av oppfølgingstiden.

Forskerne sammenlignet tallet med en kontrollgruppe som hadde praksis i en skjermet bedrift. Av den gruppen var bare åtte prosent i jobb etter et år.

Det betyr at seks ganger flere personer kom seg ut i jobb gjennom IPS-metoden.

Vigdis Sveinsdottir, stipendiat ved Norce, er en av forskerne bak studien.

– Jeg tror det fungerer så bra fordi det gir individuell oppfølging mot den type jobb personen ønsker seg. I tradisjonelle tiltak er det ikke nødvendigvis slik at du blir plassert i en jobb du ønsker deg, eller som passer dine ferdigheter og interesser.

Mener lønn bedrer selvbildet

Deltakerne følges også opp over lengre tid.

– Vanlige Nav-tiltak vil stoppe når de får jobb, men her følger jobbspesialistene dem også i ettertid, sier Sveinsdottir.

Hun tror også at folk har godt av å tjene sine egne penger i en vanlig jobb.

– Å være i det ordinære arbeidsmarkedet og få lønn i stedet for Nav-støtte tror jeg har mye å si for folks selvfølelse, sier hun.

For Arve sin del har det gått fire år siden han kom inn i et tømrerfirma med hjelp fra jobbspesialisten. Snart tar han fagbrev som tømrer.

– Programmet forandret en god del av hvordan livet mitt har blitt. Å komme seg ut blant folk i stedet for å sitte hjemme og gjøre ingenting har virkelig hjulpet meg.

Vil utvide ordningen

Selv om metoden er utviklet for pasienter i psykiatrien, finnes det nå prosjekter som gir IPS også til flyktninger og rusmisbrukere.

Sveinsdottir håper ordningen også kan utvides til unge som står i fare for å bli uføre. Da kan flere enn de som deltok på forskingsprosjektet få denne muligheten.

Guro Angell Gimse (H)

POSITIV: Statssekretær Guro Angell Gimse (H) utelukker ikke at ordningen kan utvides til unge som står i fare for å bli uføre.

Statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet, Guro Angell Gimse (H), har fått med seg resultatene. Hun sier at de har økt støtten til IPS med 55 millioner kroner i 2019, og vil vurdere å utvide den til å gjelde gruppen som står i fare for å bli ufør.

– Dette er en metodikk som har så gode resultater at det er absolutt aktuelt. Vi har en spesiell satsing på unge under 30 år som faller utenfor arbeidslivet, så det er kjempeviktig at vi gjør en ordentlig satsing der, sier Gimse.