Svært mange av anbefalingene som granskingskommisjonen kom med etter forliset er gjennomført.
– Det er gjort mye godt arbeid for å få bedret sikkerheten, sier leder i granskingskommisjonen etter Sleipner-ulykken, Arild O. Eidesen.
Av tiltakene som er gjort er:
- Endrede regler for konstruksjon av hurtigbåtene
- Bedre opplæring av mannskaper
- Bedre sikkerhetsutstyr om bord
Hurtigbåten MS «Sleipner» grunnstøtte på Store Bloksa ved Ryvarden fyr 26. november 1999. 16 mennesker omkom, 69 ble reddet. Mange av dem som overlevde, sliter med seinskader etter forliset.
- LES OGSÅ:
Brukt flere årsverk
Sjøfartsdirektoratet har brukt flere årsverk og millioner av kroner på tiltak som skal bedre sikkerheten på hurtigbåter etter Sleipner-ulykken.
– Dette er vel anvendte ressurser. Fordi sikkerheten på hurtigbåter i Norge har blitt bedre etter denne ulykken, sier fungerende direktør Sigurd Gude. Til tross for bedre sikkerhet kan det likevel skje ulykker.
– Det vil kunne skje menneskelige feil, og slike feil kan føre til en ulykke. Likevel mener vi at de tiltakene som nå er gjort vil redusere et eventuelt skadeomfang, sier han.
