20 år siden «Sleipner»-ulykken: Husker fortsatt ansiktene til de døde

HAUGESUND (NRK): Mannskapet på haugesundsskipet «Edda Frende» er fortsatt preget av «Sleipner»-ulykken. De reddet opp to unge kvinner, men måtte også frakte i land seks av de 16 omkomne i forliset.

Mannskapet på "Edda Frende" er ennå preget av "Sleipner"-ulykken: Fra venstre: Jan Fagervik, Torleiv Espenes og Knut Lunde.

PREGET: Mannskapet på «Edda Frende» er tilbake ved Killingøymoloen i Haugesund. Her tok de i land to overlevende og seks omkomne etter «Sleipner»-ulykken: Fra venstre: Jan Fagervik, Torleiv Espenes og Knut Lunde.

Foto: Rosa Irén Villalobos / NRK

«Vi har en nødssituasjon her. Vi er oppå Blokso nord for Ryvarden fyr.»

Meldingen fra «Sleipner» nådde «Edda Frende» og tre andre båter i området. Klokka var litt over sju på kvelden. Fredag 26. november 1999. Det var ruskete vær. Sterk vind. Haugesundsskipet var på vei nordover, og befant seg utenfor Stord. En times seiling unna det store skjæret «Sleipner» hadde gått på. Supplyskipet endret umiddelbart kurs.

Skipper ombord på "Edda Frende", Torleiv Espenes tenker ofte på de lysende livvestene som fløyt i sjøen etter "Sleipner"-forliset.

KAPTEINENS ORDRE: Torleiv Espenes var skipper om bord på «Edda Frende», og tok på seg et ansvarsfullt oppdrag under «Sleipner»-forliset.

Foto: Rosa Irén Villalobos / NRK

– Da jeg hørte de hadde gått på Bloksen skjønte jeg at det var veldig alvorlig, sier kaptein Torleiv Espenes.

De lysende vestene

På veien forberedte mannskapet på «Edda Frende» seg. De gjorde klar livbøyer og sykestue. I mellomtiden sank «Sleipner». Om bord i «Edda Frende» var de usikre på hva som møtte dem.

– Vi gikk mot de lysende vestene. Men de fleste av dem var tomme. Vestene med folk oppi fløyt seinere. Derfor ble vi desorientert i begynnelsen, sier Espenes.

Hurtigbåten MS Sleipner på havbunnen ved Sveio i Hordaland.

PÅ HAVBUNNEN: Hurtigbåten Sleipner gikk ned etter at den grunnstøtte nord for Haugesund 26. november 1999.

Foto: Erlend Haukeland

Alle livvestene ble automatisk lyssatt da «Sleipner» forliste. Også de uten folk i.

Redningsaksjon og bryllupsdag

Av de 85 om bord på «Sleipner» var det 16 som omkom. Det ble en kamp om liv og død.

HENTET OPP FOLK FRA SJØEN: Knut Lunde var på dekk under hele redningsaksjonen. Han husker ennå ansiktene til de døde.

HENTET OPP FOLK FRA SJØEN: Knut Lunde var på dekk under hele redningsaksjonen. I etterkant stilte han seg spørsmålet: -Gjorde vi nok?

Foto: Rosa Irén Villalobos / NRK

– Når jeg sitter og tenker, så dukker ansiktene til de døde som lå på dekk opp, sier Knut Lunde.

Han var matros om bord på «Edda Frende», og var med å hente opp både overlevende og omkomne.

KREVENDE REDNINGSARBEID: Jan Fagervik hadde ansvar for sykestua ombord på "Edda Frende under "Sleipner"-ulykken.

KREVENDE REDNINGSARBEID: Jan Fagervik hadde ansvar for sykestua om bord på «Edda Frende under «Sleipner»-ulykken.

Foto: Rosa Irén villalobos / NRK

Supplyskipet «Edda Frende» var lengst borte fra «Sleipner» av skipene som var med i redningsaksjonen. Mannskapet reddet to, men måtte også ta i land seks døde.

Alle ombord på supply-skipet "Edda Frende" ble hedret for redningsaksjonen de var med på da "Sleipner forliste 26. november 1999.

HEDRET: Alle om bord på supplyskipet «Edda Frende» ble hedret for redningsaksjonen.

Foto: Rosa Irén Villalobos / NRK

– Jeg syntes det var forferdelig. Jeg hadde bryllupsdag dagen etter. Og litt over midnatt ringte jeg kona for å gratulere henne med dagen. Da ble det enda mer emosjonelt, sier stuert Jan Fagervik.

Han hadde ansvar for sykestua. Kapteinen koordinerte arbeidet. På dekk kastet matrosene ut livbøyer.

– Jeg husker veldig godt ei av de overlevende. En matros kastet ut en line. Den falt rett i armene på ei ung jente. Hun reddet vi. Men hun holdt fast i ei annen. Hun var død, sier Lunde.

Glemmer aldri

I dag er det 20 år siden ulykken. Den markeres med en minnestund på Ryvarden. For redningsfolkene på «Edda Frende» vil dagen alltid være spesiell.

Sleipner heves

RESTENE: Vraket av «Sleipner» ble hevet 21. august 2000. Tre måneder seinere ble den siste omkomne funnet.

Foto: Alf Ove Hansen / NTB scanpix

Skipper Torleiv Espenes tenker ofte på alle de blinkende vestene. De som automatisk var blitt lyssatt. De det ikke var folk oppi.

– Jeg har ofte tenkt at kanskje flere kunne blitt reddet hvis det kun hadde vært lys på livvestene med folk i, sier han.