– Det er høgst usikkert om vi får hausta inn all bringebæra i år, seier Eyvind Reme.
46-åringen står midt i bringebæråkeren sin i Innvik i Nordfjord. Han har eit dystert drag over andletet.
I eit normalår skal han i løpet av eit par hektiske sommarmånader hauste 50 tonn bringebær, 70 tonn plommer og 15 tonn eple.
Men i år er alt usikkert.
For kor er arbeidarane som kan hjelpe han?
6. mai kunngjorde regjeringa at landet skal opnast att for utanlandske sesongarbeidarar.
– No gjer vi endringar slik at personar som har arbeidskontrakt på at dei skal i jobb i Noreg, kan komme til Noreg, uttalte justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H).
LES MEIR: Fryktar sesongarbeidarar skal ta med seg smitte
Men det betyr ikkje at dei utanlandske sesongarbeidarane vil til Noreg.
Kronekursen gjer det mindre attraktivt
– Den låge kronekursen gjer at polakkane si løn er redusert med nesten 20 prosent sidan i fjor, seier Eyvind Reme.
– Klart det gjer det mindre attraktivt for dei å kome hit. I verste fall vil mykje bær rotne vekk, seier han.
BLIR IKKJE PLUKKA?: Store mengder norsk bringebær kan i verste fall rotne ned på grunn av mangel på sesongarbeidarar. For norsk ungdom er bærplukking svært lite attraktivt, både fordi det er dårleg betalt og at arbeidet er hardt.
Foto: Haslum gårdLandbruket i Noreg sysselset normalt opptil 15.000 utanlandske sesongarbeidarar i vekstsesongen.
I likskap med alle andre som kryssar grensa inn til Noreg, blir sesongarbeidarane pålagt ti dagar i karantene. Men ein spesifikasjon i Covid-19-forskrifta gjer at de kan jobbe på «driftseininga» desse dagane.
Bringebærbonden ser ikkje for seg at løysinga er å leige inn norsk ungdom.
– Eg kan sjølvsagt prøve, men eg er veldig usikker på om det blir bra, seier han, og viser til at han ikkje har sjanse til å betale meir enn 127 kroner i timen om reknestykket skal gå opp.
Slår alarm om redusert innhausting
Elisabeth Morthen er administrerande direktør i Gartnerhallen. Ho er redd for at innhaustinga av jordbær og bringebær blir redusert.
– Dette både fordi det tek lang tid å få avklart om borgarar frå tredjeland kjem. Dels fordi mange vegrar seg å kome på grunn av frykt for smitte, og dels fordi kostnadsnivået for å få hausta bæra har vorte høgare, seier ho.
USIKKER: Administrerande direktør i Gartnerhallen, Elisabeth Morthen, fryktar at ikkje all norsk bær og frukt vil bli hausta i år på grunn av mangel på arbeidskraft.
Foto: NRKHo fortel at det no kappast om sesongarbeidarar i heile Vest-Europa, men at dei er vanskeleg å tiltrekke seg.
Ho er difor glad for at det er opna for at sesongarbeidarar også utanfor EØS-land, men meiner det tek for lang tid å få dei klargjort. Visumpliktige utlendingar treng eit innreisevisum frå ein utanriksstasjon, før dei kan reise inn til Noreg.
– Det er viktig at UDI behandlar søknader om visum raskt og legg til rette på alle måtar, slik at dei som vil til Noreg får kome, seier ho.
– Prioriterer desse sakene høgt
Christiane Heffermehl Lange er einingsleiar i avdelinga for opphald i UDI.
«Vi prioriterer behandlinga av desse sakene høgt og jobbar nå med å legge til rette for ein rask saksavvikling», skriv ho i eit svar til NRK, og viser til at «dei nødvendige endringane i regelverket kom på plass for to dagar sidan.»
– I tillegg samarbeider vi dagleg med UD og dei aktuelle utanriksstasjonane, slik at det så langt vi rår over skal vere praktiske gjennomførbart å nytte ein løyve som vert innvilga.
TAR JOBB SOM NORDMENN IKKJE VIL HA: Polakkane Marcin Slezack og Mateusz Sak Maziarz har jobba som bærplukkarar i Innvik i fleire år. Dei ønskjer ikkje å svare på om norsk ungdom er late når dei ikkje vil plukke bær.
Foto: Bård Siem / NRK