Kapproinga i Bergen er ein av to tradisjonar som har vore med på 17. mai-komiteen sitt program heilt sidan starten i 1847.
Konkurransen vart raskt umåteleg populær, og mange lag deltok i den strevsame kapproinga som på den tida vart avvikla i Store Lungegårdsvann. Etter krigen flytta kapproinga til sjølve Vågen.
Men dei siste åra har populariteten dala, og det har vore vanskeleg å få gjennomført konkurransen. I fjor var det berre to lag med. Det heldt også på gå gale, då båtane byrja å ta inn vatn.
Bles liv i gamal tradisjon
Men etter 168 år som tradisjon, meinte nokre eldsjeler at det ville vera for dumt å risikera at kapproinga skulle forsvinna frå programmet.
På årets 17. mai-feiring i Bergen blir det tatt kraftige åretak for å blåsa liv igjen i den gamle konkurransen.
– Vi kan melde om ei auke i deltakinga på 400 % i forhold til fjoråret. Det blir både kvinne- og herrelag, fortel Carl A. Harbitz-Rasmussen til NRK.
Saman med fleire andre har han lagt seg på årene for å redda tradisjonen, etter at båtane i fjor ikkje eigna seg for konkurranse på vatn. Løysinga vart å bestille eigne båtar.
– Dei to nye båtane er bygd av Kristian Djupevåg i Tørvikbygd, og er bygd etter teikningane som Statsraad Lehmkuhl nytta då dei bygde nye livbåtar for åtte år sidan. Dei er lik dei opphavlege frå 1914.
Fredag vart dei to båtane døypte i ein høgtideleg seremoni, som du kan sjå i videoen øvst i saka.
Ror inn Vågen
Dermed er alt duka for litt av eit syn i Vågen på nasjonaldagen.
Båtane treng eit mannskap på 11 personar – ti roarar og ein rormann. Det vil bli rodd ein lengde frå Vågsbunnen ved Shetlands Larsens Brygge og til Dreggekaien.
Harbitz-Rasmussen forsikrar at tryggleiken er på topp, med to redningsskøyter frå Redningsselskapet strategisk plassert i Vågen. For å skapa blest om konkurransen, blir det innslag om kapproinga i ein ny prosesjon, samt at det blir seremoni ved Dreggekaien klokka 12.45.
Det blir også fyrt av saluttar frå Forsvaret, slik det opphavleg vart gjort då kapproinga gjekk føre seg i Store Lungegårdsvann. Så står det att det å sjå om deltakarane tek konkurransen like alvorleg som for over 160 år sidan.
– Førstepremien var på det meste heile fem spesidaler, noko som på 1870-talet samsvarte med fleire vekers løn for ein arbeidar. Det var blodig alvor, og mange fiskarar, bønder og sjøfolk konkurrerte saman med roklubbane, avsluttar Harbitz-Rasmussen.