– Jeg føler at legene ofte ikke tar seg tid og hører på meg. Så derfor går jeg ikke til legen før jeg nesten er døende, forteller Norman Fulukia( 33).
Norman Fulukia er født og oppvokst i Zimbabwe, og har bodd i Norge de siste elleve årene.
Opplevelsen hans er ikke unik.
– For dårlig «kulturell kompetanse»
18 prosent av Norges befolkning har innvandrerbakgrunn – og de kommer fra 221 forskjellige land.
Mange norske fastleger har mangelfull kunnskap om hvordan man kommuniserer på en tydelig måte når man møter pasienter med innvandrerbakgrunn. Det viser forskning fra Universitetet i Bergen (UiB). Studien har også blitt publisert av Oxford University.
FÅ REFLEKSJONER OM EGEN KULTUR: – Hvis man ikke er bevisst på sin egen kulturelle prege, er det vanskelig å forstå andres.
Foto: Linn Nyrvik / NRK– Vi oppdaget at norske fastleger har lite refleksjon om at de, og institusjonen de jobber for, er preget av deres en egen kultur, sier førsteamanuensis Esperanza Diaz.
Hun og de andre forskerne bak studien mener «kulturell kompetanse» må inn på alle norske medisinutdanninger.
På legestudiet på UiB får studentene i dag kun et to ukers kurs om migrasjonshelse – dersom de velger det selv.
– De kulturelle forskjellene kan skape konflikt. For eksempel har andre kulturer helt ulike forventninger til legers autoritet eller hvordan man formidler smerte og symptomer, mener Diaz.
Hun forklarer at kunnskap om andre kulturer er viktig av flere årsaker: Å kunne avgjøre hvilke kulturforskjeller som finnes, hvordan man skal ta hennsyn til forskjellene, og å kunne ha verktøy for å overkomme de når man møter innvandrerpasienter
STUDENTER: Sara Eriksen (21) (t.v.) og Matilla Berger (21) er andreårs studenter på medisinutdanningen på Universitetet i Bergen. – Kulturell kompetanse er nyttig fordi det gjør at man har lettere å møte alle type mennesker, og gir en dypere forståelse, sier Eriksen.
Foto: Linn Nyrvik / NRKUnge leger vil gjerne lære mer
I dag går Norman Fulukia sjelden til lege, mye grunnet tidligere erfaringer. Han tror mye kunne vært unngått om legen visste mer om hans egen bakgrunn og om helsevesenet i hjemlandet.
– Jeg har hatt smerter og blitt sent hjem med Paracet. Men jeg hadde ønsket at legen hadde tatt seg lengre tid til undersøkelse og forklaring.
MÅ BRYTE FORDOMMER: – Visse kulturer underspiller smerte i forhold til oss, og det kan bli alvorlig hvis de ikke får den behandling eller oppfølgning som de trenger, sier Eivind Valestrand, leder i Norsk Medisinstudentforening
Foto: Linn Nyrvik / NRK– En del innvandrere kan ha andre forventninger i møtet med en lege. Og de har et større behov for å forstå helsevesenet generelt, enn for eksempel en norsk pasient, sier Diaz ved UiB.
– Og da må fastlegen bruke mer tid for å få pasienten å forstå situasjonen. Dette er viktig for å få pasienten til å føle seg trygg.
Norsk medisinstudentforening (NMF) er enig i at kulturforskjeller burde vært en del av utdanningen.
– Det er svært lite fokus på kommunikasjon mot innvandrere under utdanningen. Denne studien må vi ta på alvor og se hvordan vi kan bli bedre, for dette må vi skjerpe oss på, sier Eivind Valestrand, leder i NMS.
