Redd Barna: – Norske barns rettigheter brytes systematisk

I forrige uke fortalte NRK om elleve år gamle Tor Halvard Bjørgen.

Han har en sjelden muskelsykdom, og et høyt gjerde uten port gjør at han må stå på utsiden når klassen spiller volleyball.

At et barn med funksjonsnedsettelser blir holdt utenfor leken er ikke et engangstilfelle.

Mandag lanserte Redd Barna rapporten «Fritid for alle – uten fordommer.»

Rapporten inneholder 30 dybdeintervjuer med barn, ungdom og unge voksne med nedsatt funksjonsevne.

Gjennomgående forteller deltakerne i rapporten om et møte med fordommer, forskjellsbehandling, manglende kunnskap, og praktiske hindringer når de ønsker å delta på ulike arenaer.

– Jeg føler meg mindre verdt

Linnea Ottem-Holmsten (15) var en av de unge som delte sine opplevelser og tanker i rapporten.

Hun har opplevd å bli forskjellsbehandlet både i skolesammenheng og i idretten.

– Jeg har opplevd at det er få idretter jeg kan delta i. Det var veldig vondt og sårt når jeg var liten, og jeg trodde det var noe personlig, sier Ottem-Holmsten.

– Disse opplevelsene har fått meg til å føle meg mindre verdt, og at jeg ikke blir satt pris på.

I skolesammenheng opplevde hun flere ganger å bli fratatt muligheter og ekskludert fra klasseturer.

– Lærerne planlegger turer som de vet jeg ikke kan være med på, og begrunner det med at disse turene gjør de hvert år. Da føler jeg meg ikke særlig inkludert, forteller hun.

Ottem-Olsen er i dag aktiv i politikken, men møter også der stigmatisering og undervurdering.

– Jeg møter folk som tror jeg ikke vet hva jeg prater om, at jeg ikke er like god som alle andre eller ikke har kontroll på hva jeg sier.

– Barn i Norge er ikke likestilte

Ane Aamodt er kampanjeleder i Redd Barna. Hun uttrykker bekymring over måten unge med funksjonsnedsettelser blir behandlet i dagens samfunn.

I rapporten forteller flere at de blir møtt med lavere forventninger enn jevnaldrende, de blir ekskludert fra utflukter med klassen, de blir snakket til med «babyspråk,» og voksne tar avgjørelser uten å involvere dem.

– Er alle barn i Norge likestilte?

– Nei. Alle barn har like rettigheter, men de brytes systematisk, sier Aamodt.

– Diskriminering er blitt så vanlig at ingen ser det

Marianne Knudsen er leder i Norges Handikapforbund Ungdom (NHFU).

Hun har samarbeidet tett med Redd Barna gjennom utarbeidelsen av rapporten.

– Denne rapporten er ekstremt viktig. Den viser at funksjonshemmede er en minoritet som blir sterkt diskriminert på mange plan. Alt fra det strukturelle til det holdningsmessige, sier Knudsen og understreker:

– Diskriminering er blitt så vanlig og internalisert i oss at den nesten er usynlig. Da blir ekskludering fort regelen, og ikke unntaket.

Ønsker økt kunnskap

Aamodt håper rapporten fra Redd Barna kan bidra til økt forståelse og kunnskap.

Hun trekker frem at flere kommuner plasserer barn med funksjonsnedsettelser under «helse og velferd» og ikke under «oppvekst, kultur og fritid».

Det vil si at kommunen tenker dette er barn som trenger hjelp og omsorg og ikke fritid, lek og hvile.

Hun mener å endre dette kan være første steg i riktig retning mot likestilling.

– Vi må tenke at dette først og fremst er barn, og ikke først og fremst funksjonshemmede barn, sier Aamodt.

Lover videre arbeid

Kultur- og likestillingsminister Abid Raja (V) er enig i at Norge fremdeles har en vei å gå for å få et likestilt samfunn.

– Jeg ser med stor bekymring på det Redd Barna finner i sin rapport. Historiene som kommer frem viser tydelig at vi enda har et stykke å gå før alle har like muligheter til å delta, sier Raja til NRK.

Nå lover ministeren at de skal arbeide videre mot et mer likestilt samfunn for alle.

– Jeg lover at regjeringen skal fortsette å følge opp økonomisk for å støtte aktivitetstiltak for personer med nedsatt funksjonsevne, særlig sett i lys av koronapandemien som har gjort ting vanskeligere. Dette kommer vi tilbake til, sier Raja.

– Jeg er en helt vanlig person. Med en rullestol bare.

Linnea Ottem-Holmsten håper rapporten kan være med å gjøre en forskjell.

Hun mener at folk har veldig liten kunnskap om hvordan det er å leve med funksjonsnedsettelser, og at man ikke tenker over diskrimineringer som skjer.

– Jeg håper ikke de som er 6 år nå og har lyst til å drive med idrett blir møtt med det jeg ble møtt med. Det er kjempevondt å tenke på, sier Ottem-Holmsten.

Hun vil at folk skal forstå at de kan gjøre det samme som alle andre, så lenge det er tilrettelagt.

– Jeg er en helt vanlig person. Med en rullestol bare.