Det har vært en uvanlig god plommesesong. Ifølge Bama er det høstet 400 tonn mer enn normalt. Også hos økobonden i bygda Nå i Ullensvang har det vært travle dager.
– Det har vært en veldig god sesong. Jeg har produsert rundt 15 tonn og regner med å ha tre tonn igjen å høste.
Men at det er rekordår for plommer, er ikke nødvendigvis godt nytt for de økologiske bøndene.
Får ikke solgt økologisk
Ved Hardanger Fjordfrukt har det nemlig vært vanskelig å få solgt de økologiske plommene. Dersom det ikke bestilles økoplommer om morgenen, blir plommene pakket og distribuert som vanlige plommer på grunn av kort holdbarhetstid.
– Så langt er det levert inn 37 tonn økologiske plommer. Bare 3,8 tonn av dem er solgt som økologiske plommer, sier daglig leder Sigbjørn Brusletto.
Dermed ser det ut til at fjorårets trend fortsetter. Kun en firedel av de økologiske plommene i Norge ble solgt som økologiske i 2018, ifølge Landbruksdirektoratet.
– Mellom 2015 og 2017 økte omsetningen av økologisk frukt med 40 prosent. Men i fjor snudde det. Jeg synes det er overraskende siden det er så mange miljøbevisste forbrukere, sier Nå.
- Les også:
Taper store penger
Økologiske plommer koster om lag 25 prosent mer enn vanlige plommer.
Om 90 prosent av de økologiske plommene fra Hardanger blir solgt som vanlige plommer, går det hardt utover lommeboka til økobøndene.
– Jeg taper like over åtte kroner per kilo. For meg utgjør det om lag 140.000 kroner. Det skulle ha dekket inn merarbeidet ved å produsere økologisk, sier Nå.
– Lav interesse
Det er opp til dagligvarebutikkene om de vil ta inn vanlige eller økologiske plommer. I år regner Bama med å frakte rundt 1400 tonn plommer ut i butikkene.
Av disse er kun 40 tonn er økologiske.
– Interessen for økologisk frukt og grønt er ikke særlig høy i Norge. Salget vårt er på rundt 2,5 prosent. Det virker som folk er fornøyd med å kjøpe konvensjonelle produkter, sier kommunikasjonsdirektør Pia Gulbrandsen.
– Finner ikke varene i butikken
Økologisk Norge, som jobber med å fremme økologisk mat og landbruk, mener derimot at salget går ned fordi varene ikke er å finne i butikken.
– De økologiske bøndene får høre at forbrukerne ikke vil ha varene deres, men det stemmer ikke. De som selger i andre kanaler enn dagligvarebutikker, for eksempel gjennom direktesalg, forteller om stor etterspørsel. Vi opplever at forbrukerne ikke får vite om at de økologiske varene finnes, sier daglig leder Børre Solberg.
Vil ha svar fra ministeren
I 2010 satte Stortinget som mål at 15 prosent av produksjonen og forbruket skulle være økologisk i 2020. I 2018 ble målsettingen fjernet.
Økologisk Norge etterlyser konkrete og tallfestede mål.
– Det må settes inn konkrete tiltak slik at forbrukeren blir klar over at økoprodukter finnes i butikken. Vi vil ta saken opp med landbruks- og matminister Olaug Bollestad, sier Solberg.
Hva som er årsaken til at interessen for økologisk frukt synker, er det ingen som vet.
– Nordmenn virker mer opptatt av kortreiste grønnsaker enn økologiske grønnsaker. I tillegg har folk så stor tiltro til norskprodusert frukt og grønt at de ikke opplever at det er noe forskjell. Det fører til mindre betalingsvilje, sier Sigbjørn Brusletto.