– De ser jo litt rare ut, sier museumskonservator Christina Holmefjord.
Hun står ved en påfugl som har fått fjærene sine frisert.
Lørdag åpnet Universitetsmuseet i Bergen utstillingen «Under huden – fra kadaver til levende skulptur».
Utstillingen skal vise hvordan de over 150.000 naturhistoriske objektene på museet har blitt laget og tatt vare på gjennom tidene, og hvordan de er kommet til Norges eldste museum.
Flere av dyrene har fått et uheldig utseende etter at de ble stoppet ut. De har fått navnet «de stygge dyrene» og er en del av utstillingen som åpnet lørdag.
– Ligner ikke på seg selv
Dyrene har alle tidligere vært utstilt, men var egentlig blitt vist bort fra museet for godt da museet gjenåpnet i oktober 2019.
Noen av de bortviste dyrene får likevel komme tilbake etter stor etterspørsel fra publikum.
Dyrene var rett og slett for dårlig laget til å bli stilt ut som eksempler på sine arter i de ordinære utstillingene, og har derfor fått en egen krok i denne utstillingen.
Se et utvalg av de stygge dyrene:
Den nye utstillingen forsøker å forklare hvorfor dyrene ser ut som de gjør.
– Dyrene er hentet ut som spesielle eksempler for denne utstillingen. De er «stygge» fordi de ikke ligner på seg selv. Poenget er at folk skal google det latinske navnet for å se hvordan dyret egentlig skal se ut, sier Holmefjord.
Krever høy kompetanse
Utstillingen viser også frem eksempler med godt håndverk.
Ifølge Holmefjord er det mange grunner til at de utstoppede dyrene blir som de blir. Håndverket som kalles «taksidermi» krever nøyaktighet og solid kjennskap til dyret dersom resultatet skal bli bra.
STILLER UT: Museumskonservator Christina Holmefjord synes synd på dyrene som er blitt stygge.
Foto: Thomas Thorsen / NRK– De som har laget dem har kanskje ikke visst hvordan det skulle se ut, eller bare hatt noen tegninger. Taksidermi er et håndverksfag som krever høy kompetanse, sier Holmefjord.
– Er det ikke litt nedverdigende å kalle dem for stygge dyr?
– Jo, det er nedverdigende for de stakkars dyrene. Jeg liker å si at det ikke er dyrene som er stygge, men håndverket som ikke er i orden, sier konservatoren.
Fant skilpaddeskjold på trappen
Blant klenodiene som har fått plass på utstillingen, er også er 50 centimeter langt skilpaddeskjold.
Det mystiske skjoldet dukket plutselig opp på trappen utenfor museet en lørdag i slutten av juni. Der var det plassert av en anonym giver, som hevder skjoldet er over 100 år gammelt.
Fortsatt er det et mysterium hvem som kom med den spesielle gaven.
MYSTISK: Ingen vet hvem som leverte det som skal være et 100 år gammelt skilpaddeskjold til Universitetsmuseet i Bergen.
Foto: Thomas Thorsen / NRK– Det er bare gøy at vi ikke vet hvem det er, sier Holmefjord.
