Hopp til innhold

Mystisk giver droppet svært skilpaddeskjold hos museum

– Reaksjonen min var «oi», sier konservator. Nå blir det en del av museets neste utstilling.

Skilpaddeskjold, Universitetsmuseet i Bergen

SKILPADDESKJOLD: Dette leopardskilpaddeskjoldet lå på trappen utenfor naturhistorisk museum i Bergen. Hvem som la det der er et mysterium.

Foto: Ingvild Ulset / NRK

Lørdag ble et svært leopardskilpadde-skjold oppdaget på trappene utenfor de naturhistoriske samlinger ved Universitetsmuseet på Nygårdshøyden i Bergen.

Sammen med skilpaddeskjoldet lå det et mystisk følgebrev uten signatur. Brevet er skrevet på dansk.

Ifølge den anonyme giveren er skjoldet rundt 100 år gammelt.

– Reaksjonen min var «oi», og at det var gøy med dette følgebrevet, sier museumskonservator Christina Holmefjord.

Stort og tungt

Hun jobbet med å reparere et skjelett som var gått i stykker da en kollega gjorde henne oppmerksom på den uvanlige donasjonen.

– Det er ganske tungt. I hvert fall fire store brusflasker. Det er ikke noe du tar under armen, sier Holmefjord.

Etter en nærmere undersøkelse, har museet målt skilpaddeskjoldet til å være rundt 50 cm langt og mellom 30 og 40 cm bredt.

Navnet kommer av det leopardlignende mønsteret på skjoldet.

– Det hadde vært utrolig gøy å vite hvor skjoldet kommer fra og selvfølgelig hvem som er giveren, sier konservatoren.

Vanskelig å fastslå alder

For museene øker verdien av historiske gjenstander betydelig dersom det er mulig å si hvor de kommer fra og hvor gamle de er.

Ifølge zoolog Petter Bøckman ved Naturhistorisk museum i Oslo er det svært vanskelig å fastslå alderen på leopardskilpadde-skjold.

Skilpaddeskjold oppdaget utenfor Naturhistorisk museum, Bergen

BREVET: Dette håndskrevne brevet lå sammen med skilpaddeskjoldet som ble overlevert museet på mystisk vis.

Foto: Universitetsmuseet i Bergen

– Disse skilpaddene får ikke ringer på skallet som det er mulig å datere, forklarer Bøckman

Ifølge zoologen er skilpaddearten ikke blant de vanlige artene som er tillatt å holde som husdyr i Norge. Den er imidlertid mer vanlig i handelssammenheng.

Bøckman tror derfor det er sannsynlig at skjoldet kan ha kommet til landet via sjøfolk og handelsreisende en gang på 50 eller 60-tallet.

– Dersom det eksisterer data om hvor og når, er det en fordel om denne informasjonen blir gitt til museene. Da går det fra å være noe artig til noe som kan ha verdi senere. I dag har man teknologi til å finne ut ting som ikke var mulig før, sier Bøckman.

Petter Bøckman

IKKE ET HUSDYR: Zoolog Petter Bøckman ved Naturhistorisk museum i Oslo sier skilpaddearten ikke står på listen over artene som er tillatt å ha som husdyr i Norge.

Foto: Karsten Sund / Universitetet i Oslo

Ber giveren stå fram

Konservatoren ved museet i Bergen håper nå at den mystiske giveren vil gi seg til kjenne.

Museet håper de kan stille ut skilpaddeskjoldet på utstillingen «Under huden», som åpner 1. september. Utstillingen handler passende nok om hvordan dyr kommer til museet.

– For oss er det en fin gave, men får vi vite mer om det øker objektet sin verdi og det kan bestemme hvilken samling det skal inn i. Giveren har ikke gjort noe galt, så det er bare å tre fram, sier Holmefjord.

Skilpaddeskjold, Universitetsmuseet i Bergen.

KAN BLI UTSTILT: Konservator Christina Homefjord håper skilpaddeskjoldet kan bli utstilt på en utstilling som åpner til høsten.

Foto: Ingvild Ulset / NRK