Skrur opp prisen på 65 av 66 aviser

– 30 kroner?! Jeg ville trodd avisene kostet omtrent det samme, sier Aina Oddekalv (49).

Hun har nettopp plukket med seg et eksemplar av VG fra Narvesen-kiosken på Bystasjonen i Bergen.

– For å være helt ærlig, kjøper jeg nesten ikke papiraviser lenger. I dag gjorde jeg det fordi jeg skal ta bussen, og ikke hadde med meg Ipaden, sier Oddekalv.

Å bla i Norges største løssalgsavis på hjemveien kostet henne riktig nok «kun» den nette sum av 20 kroner. Men hadde hun valgt en av de lokale avisene, Bergensavisen (BA) og Bergens Tidende (BT), måtte hun ha punget ut 50 prosent mer.

Aviser over hele landet blir dyrere

Fra 1. juli koster det deg nemlig 30 kroner dersom du vil kjøpe en av de to store avisene i Bergen over disk. Situasjonen er i ferd med å bli den samme over hele landet, ifølge medieprofessor Sigurd Høst ved Høgskulen i Volda.

Han lager årlige rapporter over norske avisers utvikling, blant annet når det gjelder priser.

– Da jeg begynte å se på dette i år, nå i juli, ser jeg at det er veldig mange som har gått opp til 30 kroner i løssalgspris. Det gjelder både små lokalaviser og lokale dagsaviser, sier Høst.

• LES OGSÅ: – Polaris tapper mediebedriftene for blod

Økte prisen på 65 aviser

Det er i stor grad de Amedia-eide avisene som har bidratt til at avislesere landet rundt må punge ut mer dersom de kjøper utgavene i kiosk eller butikk. Fra mars til juli i år har nemlig 65 av Amedias 66 titler økt i pris, ifølge Ole Morten Ona Ringdal, salgdirektør for forbrukermarked i Amedia.

– Vi økte løssalgsprisene på alle avisene. Unntaket er Telemarksavisa, som grunnet høye salgstall, rundt 1.500 eksemplarer daglig, og konkurransen med Varden, har samme pris som før, sier Ona Ringdal.

Andre dagsaviser i konsernet koster nå 30 kroner, mens de fleste avisene som kommer ut én til fem dager i uken koster mellom 20 og 25 kroner.

Prisen betyr lite for aviskjøperen

Forundringen over prisforskjellen mellom BA og VG ved avisstativet på Narvesen i Bergen kan kanskje være talende for hvorfor Amedia ser seg tjent med å øke prisene. For selv om løssalget faller med 10-15 prosent årlig, er det ingenting som tyder på at det har sammenheng med prisen.

– I 2010 var snittet for lokale dagsaviser litt under 20 kroner. Når Amedia nå har gått opp til 30 kroner, sier det seg selv av det blir fryktelig dyrt å kjøpe avisen hver dag. Men jeg har blitt overrasket tidligere over hvordan folk godtar prisøkninger, og klarer rett og slett ikke å skjønne hvordan folk reagerer på løssalgspriser, sier medieprofessor Sigurd Høst.

Han viser til konkurransen mellom Norges to største løssalgsaviser.

– Da Dagbladet dro til og økte prisen, som den svake parten i konkurransen med VG, skulle en tro at folk heller valgte å kjøpe VG til fem kroner mindre. Men løssalget deres falt like raskt, konstaterer Høst.

– Øker for å gi kjøperne et godt tilbud

Den samme tendensen har også Amedia sett.

– Erfaringen er at løssalgsfallet ikke skyter fart selv om prisen økes. Vi øker prisene fordi det gir oss muligheten til fortsatt å ha en bred distribusjon av avisene og et godt tilbud til aviskjøperne, sier Ona Ringdal.

LES OGSÅ: Amedia kutter 45 årsverk i Nordland

Konsernets 66 titler har et samlet opplag på rundt 560.000. Av dette utgjør løssalget nå kun 20.000, eller vel tre prosent av den totale avismassen.

– Mange dagsaviser selger under 500 eksemplarer per dag, og gjennomsnittlig returprosent er over 50. Tilstedeværelsen i handelen er ulønnsom, og prisøkningen er vår måte å opprettholde tilbudet på, sier Ona Ringdal.

Eksplosiv vekst i mobiltrafikken

I Bergen fulgte lillebror Bergensavisen storebror Bergens Tidende opp til 30 kroner nå i juli. Det betyr avisens tredje prishopp og en økning på 50 prosent i løpet av halvannet år, siden de gikk opp til fra 20 til 22 kroner i februar 2013.

Redaktør Anders Nyland forklarer at de prøver å ta inn noen av de tapte inntektene når antall solgte papiraviser går ned, og utgiftene per avis blir høyere.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

BA hadde tidligere en betydelig overvekt av løssalg i totalopplaget. Samtidig som opplaget har falt, har den situasjonen blitt snudd på hodet de siste årene.

– Det er nok en konsekvens av den digitale utviklingen, særlig den eksplosive veksten i mobiltrafikken. Mobilen dekker det behovet folk har i lunsjen eller mens man venter på bussen eller flyet, og har erstattet papiravisen, sier Nyland.

«Ta pengene og løp-strategi»

Det har vært store svingninger i prisingen av norske løssalgsaviser de siste tiårene.

– Langt tilbake i tid var VG den dyreste avisen. Frem mot rapportene jeg skrev i 2009 og 2010 var trenden at de små lokalavisene var veldig aggressive i prisingen, i tillegg til noen nisjeaviser, som Morgenbladet og Dag og Tid. Etter det så det ut som om man begynte å stabilisere seg på et prisnivå på rundt 20 kroner, men nå har det altså kommet et nytt prishopp, konstaterer medieprofessor Høst.

– Kan prisøkningen tolkes som et ledd i utfasingen av papiravisen?

– Ja. Det er naturlig å tenke seg at dette er en «ta pengene og løp-strategi». Hvis man tror at papiravisen forsvinner, så gjelder jo det å ta ut så mye som mulig før det skjer. Samtidig tar jo avisene så mye som de tror de kan få folk til å betale, for de er jo i en presset økonomisk situasjon, sier Høst.

• LES OGSÅ: Kutter avisannonser: – Det forventes at vi er tilstede på nett

Kan bli færre utsalgssteder

Ona Ringdal i Amedia avviser at prisingen er del av en strategi for å komme papiravisdøden i forkjøpet.

– Det er fortsatt folk som ønsker å holde i papiret mens de leser, særlig nå i sommermånedene, på campingplassen eller hytten. Jeg tror vi kommer til å se et løssalgstilbud i handelen i mange år fremover, men at det kanskje blir færre utsalgssteder. Vi har mange utsalgssteder som i mottar så lite som fem aviseksemplarer per utgave, og det vil nok bli en konsentrasjon mot de større kjedene.

Han tror dermed ikke økte priser alene kan berge markedet for å selge papiraviser over disk.

– Jeg tror heller vi kommer dit at vi for eksempel går fra 1.000 til 300 utsalgssteder enn å øke prisen til 50 kroner. Amedia omsetter i dag for over 100 millioner kroner i løssalg, men vi må nok gjøre noen litt tyngre valg etter hvert, sier Ona Ringdal.

– Tør ikke spå når løssalget forsvinner

BA-redaktør Anders Nyland styrer en redaksjon som har blitt stadig mindre de siste årene. Men han kan vise til gledelige lesertall og dermed økte annonseinntekter på nettavisen, som de ikke har planer om å ta betalt fra leserne for.

• LES OGSÅ: – En av seks ansatte slutter i BA

– Vi ser også på andre muligheter for å tjene penger på nett. Et eksempel er at vi er blitt onlinekommisjonær for Norsk Tipping. Vi står oss foreløpig veldig godt i annonsemarkedet både på papir og digitalt, men må likevel ruste oss for at den utviklingen vi ser andre steder kan også ramme oss, sier Nyland.

Gode lesertall på nett og fall på papir gir likevel ingen umiddelbare planer om å legge ned papiravisen.

– Jeg ser ikke på det slik. Vi er opptatte av å gi folk innhold i de kanalene folk ønsker å bruke, sier Nyland.

Men BA-redaktøren medgir at løssalget av papiravisen kan være på vei til å fases ut.

– På et eller annet tidspunkt inn i fremtiden kommer det til å bli borte. I år er løssalget en ganske stor inntekt for oss. Men når vi ser hvordan spesielt bruken av mobil eksploderer, så tør jeg ikke spå hvor langt det kan falle før man må droppe det.

Er løssalgsavisene blitt for dyre? Vil du savne dem hvis de forsvinner? Si din mening i kommentarfeltet.