Tre Dire Straits-medlemmer på scenen, kun fem av bandets udødelige klassikere, og ingen «Money For Nothing». Men heldigvis er Mark Knopflers store tilhengerskare ute etter mer enn å bare gjenoppleve 80-tallet. 60-åringen selger fortsatt i bøtter og spann. Fire av hans seks soloalbum har toppet VG-listen, de to andre kapret begge andreplassen.
Tredje konsert i Bergen
De siste årene har Knopfler også i høyeste grad gjort seg fortjent til betegnelsen «norgesvenn». Opptredenen i Vestlandshallen mandag kveld var mannens niende konsert i Norge siden 1996 - og den tredje i Bergen. Søndag var han headlinger på Norwegian Wood i Oslo. Les alt om konserten .
Fansen vet med andre ord hva de får, og de elsker det. Et begeistret og lyttende publikum gjorde jobben lett for Knopfler & co i Bergen, og 60-åringen kvitterte med en plettfri fremføring.
TAR ALDRI HELT AV: En konsert med Mark Knopfler er som regel en rolig og behersket affære. Her med John McCusker (t.v.) og Glenn Worf (t.h.).
Foto: Roy Hilmar Svendsen / NRKRiktignok litt vel laidback til tider. Dire Straits-sjefen sliter med en ryggskade og satt nesten hele konserten, uten at det satte noe preg på kvelden - Knopfler har aldri lekt apekatt på scenen.
«Sultans» på tomgang
Derimot virket han tidvis å kjøre litt på tomgang på enkelte gamle travere, blant annet på avslutningen av «Sultans Of Swing». Gitarsoloen minnet mest om koseklimpring i øvingslokalet, iblandet noen signaturlicks som nesten må være med hver kveld. «Telegraph Road» var som vanlig et høydepunkt, men det har absolutt vært mer sprut i den før.
På en del av de nyere låtene virket Knopfler derimot virkelig å kose seg. På monumentale «Speedway At Nazareth» gnistret det sånn av bandet og spesielt gitarist Richard Bennett at gamlefar faktisk reiste seg opp fra stolen under den avsluttende gitarsoloen.
Steinakustiske «Marbletown» fra «The Racpicker's Dream» var kveldens overraskelse. På plate er låten naken, hard og over på tre minutter. I går var den knapt til å kjenne igjen, omarrangert til en myk timinutters bluegrassfest.
Lite fra siste plate
Litt skuffende var det dog at Knopfler kun dro to låter fra sitt siste album, «Get Lucky». Tittelsporet hadde gjort seg. Litt mer variasjon av låtvalget kunne man også ønske seg, ettersom setlisten langt på vei var den samme som i . Kanskje hadde det blitt litt mer gnist over det hele om gitarguden hadde dratt frem noen egne favoritter, børstet støv av noen glemte Straits-låter og slengt inn en og annen instrumental fra hans utallige filmalbum.
Men pytt, slikt blir detaljer i den store sammenhengen. Det var kun blide ansikter å se i Vestlandshallen, og hovedpersonen selv ser ut til virkelig å kose seg på scenen sammen med kameratgjengen sin. Og det er vel det viktigste?
