Donatas Lukosevicius, som er dømt til 18 års forvaring for drapet på Monika Sviglinskaja, ønsker fortsatt å anke drapsdommen.
Det meldte TV 2 i dag. Den domfelte 34-åringen har også byttet forsvarer, fra advokat Aasmund Sandland til advokat John Christian Elden.
Ifølge Elden hevder Lukosevicius at han aldri trakk anken, slik statsadvokat Benedicte Hordnes opplyste i en pressemelding tirsdag.
– Vi forholder oss til at vi har fått en ankeerklæring hvor Lukosevicius har undertegnet på at han trekker anken, sier Hordnes til NRK.
Det er når høyesterett som skal vurdere om det blir en ankesak.
– Svært uvanlig
Ørnulf Øyen, professor i jus ved juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) beskriver dagens vending i Monika-saken som svært spesiell.
– I straffesaker vil de fleste som har anket stå for det. Det er veldig sjeldent at man først har anket, så trekker anken, og så ønsker å anke igjen. Jeg har ikke statistikk på dette, men det er sjeldent, sier Øyen.
Heller ikke professor i rettsvitenskap Asbjørn Strandbakken ved UiB kan komme på lignende tilfeller.
– Det hender det er en problemstilling i forbindelse med ulike typer forelegg, at man først har godtatt forelegget men senere ombestemmer seg. Men det er veldig sjelden det skjer i denne typen straffesaker, sier han.
– SPESIELT: Jusprofessor Ørnulf Øyen sier at det er uvanlig at det først opplyses at en anke er trukket, før det blir hevdet at den ikke er det.
Foto: Dag Harald Kvammen Andersen / NRKMå vurdere omstendighetene rundt
Øyen forklarer at det avgjørende for om det blir en ankesak, er omstendighetene rundt hvordan Lukosevicius trakk anken tirsdag.
– Hvis Lukosevicius mener at han ikke har trukket anken på en gyldig måte, kan han anke beslutningen om å heve saken inn for høyesterett for å få den endret. Får han det, vil den opprinnelige ankesaken fortsette, sier Øyen.
– Men hvis han rettsgyldig har trukket anken sin, og var klar over hva det innebar, vil det være vanskelig å endre avgjørelsen om å heve saken, fortsetter han.
Strandbakk sammenligner vurderingene som skal gjøres med vurderinger man gjør for å avgjøre om et testament er gyldig.
– Man må se på omstendighetene rundt begjæring om å heve ankesaken. Det går på å se etter mangler ved underskriften, den mentale tilstanden hans, at han ikke var utsatt for press og at han var klar over konsekvensene, sier han.
- Les også:
– Lite trolig at han får gjennom en ny anke
Øyen forteller at det går an å anke en sak på nytt, men at det er svært lite sannsynlig å få en ny anke prøvd.
– En ny anke kommer i dette tilfelle lenge etter at ankefristen har gått ut, som er to uker etter at dommen er forkynt. Da vil det være veldig vanskelig å få en ny ankesak, sier Øyen.
