– Jeg syns det er fælt at kommunen skal få lov å rasere det. Det er så mange andre måter å tilrettelegge for handikappede enn å bygge en svær bro til en liten holme. Dessuten er det ikke sol der lenger når folk er ferdige på jobb. Jeg ser ikke poenget, sier Åge Bratshaug.
Han er blant de som har engasjert seg sterkest i den opphetede debatten om Bønesholmen i Nordåsvannet, like nedenfor Bønes.
– Hekkeplass for truet fugl
Bergen kommune ønsker å gjøre stedet mer tilgjengelig for folk ved å bygge en 80 meter lang hengebro ut til holmen.
Planen er også å anlegge turstier, fiskeplasser, badeviker og baderamper for funksjonshemmede på den urørte naturperlen.
Dette er del av kommunens plan for å gjøre flere arealer i strandsonen mer tilgjengelig for allmennheten.
Nå har Bratshaug satt i gang en protestaksjon for å få kommunen til å droppe planene. Han håper innbyggerinitiativet får kommunen til å droppe planene om friområdet.
Han mener det ville være langt mer fornuftig å videreutvikle det kjente badeområdet på Kyrkjetangen, som ligger bare 200-300 meter unna.
Andre støttespillere peker på at stedet har uvurderlig kystfuruskog og sumpskog, samt er hekkeplass for den rødlistede makrellternen.
Mener området er for privatisert
– Planene for friområde på Bønesholmen er strålende, sier tidligere Ap-politiker Gunnar W. Ramsdal, som nå er leder for organisasjonen Vårt Bønes.
Organisasjonen har ivret for bro og badeplass på Bønesholmen i mange år. Holmen er per i dag kun tilgjengelig med båt, og eks-politikeren mener flere burde få bruke naturperlen.
– Nordåsvannet er ganske nedbygget og privatisert. Dette tiltaket vil gjøre at vanlige folk kan komme lett til sjøen. Naturen skal ikke være en kulisse, den skal brukes - forsiktig, sier Ramsdal.
Kommunen: – Ikke noe trekkplaster
Plan- og bygningsetaten i Bergen kommune mener Bønesholmen ikke vil bli et trekkplaster på samme måte som Kyrkjetangen på store utfartsdager, og viser til at holmen vil fremstå som et turområde og en utvidelse av badeområdet på Kyrkjetangen.
«Planforslaget legger opp til at broforbindelse og tilrettelegging av Bønesholmen skal skje så skånsomt som mulig, både når det gjelder naturmangfold og terrenginngrep. Natur- og land-skap vil ikke endres i særlig grad», heter det i rapporten.
– Må holde fingrene fra fatet
Dette beroliger ikke Steinar Skrede, en biologiinteressert nabo og del av innbyggerinitiativet som er imot det nye friområdet.
– Bønesholmen er del av et arkipelag med seks øyer i brakkvannspollen Nordåsvannet. Til sammen utgjør de et stort areal med urørt og unikt naturmiljø «midt i byen», med motorveier og bebyggelse på alle kanter.
Han sier øyene har store naturverdier.
– Her er sjeldne orkideer, hekkende utrydningstruede fugler som hønsehauk, makrellterne og grønnspett, flere hundre år gammel skog med lyng til midt på låret, og svært næringsrik sjøbunn for fugl og fisk rundt øyene.
Skrede mener tilrettelegging på disse øyene vil gjøre uopprettelig skade.
– Her har vi et stort areal med urørt natur og et unikt miljø. Vi må gjøre det nesten ingen andre klarer, å holde fingrene av fatet, og etterlate noe urørt natur til barna våre, sier Skrede som fortsatt håper å få stoppet hengebroen til Bønesholmen.
Saken ligger nå til behandling i byrådet.