Hopp til innhold

Forskere har testet korona-hurtigtester: – Kan kun påvise infeksjon i ettertid

Fire av elleve tester på markedet får noenlunde godkjent i ny rapport. Nå gir FHI grønt lys til at helsepersonell kan ta hurtigtestene i bruk.

Sverre Sandberg, leder i Noklus

HAR KARTLAGT TESTER: Leder i Noklus, Sverre Sandberg, har tidligere advart mot bruken av korona-hurtigtester. Nå er de første foreløpige testresultatene klare.

Foto: Paul André Sommerfeldt / NRK Vestland

I flere uker har norske forskere jobbet med utprøving av korona-hurtigtester for å finne ut hvilke som er til å stole på og egnet til bruk i Norge. Nå er de første resultatene fra forskningsprosjektet klare.

Forskningsprosjektet ledes av Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser (Noklus) i Bergen, som har samarbeidet med Folkehelseinstituttet (FHI) og Kristiansand kommune i utprøvingen av i alt 11 korona-hurtigtester på totalt 92 forsøkspersoner.

Av disse var 20 innlagt på sykehus med bekreftet koronainfeksjon, 23 tidligere koronasyke som ikke trengte sykehusinnleggelse og 49 personer med koronamistanke.

Hurtigtestingen skjer gjennom et lite stikk i fingeren. En dråpe blod presses ut på en papirstrimmel, som så leses av.

– Kan neppe brukes i akuttfasen

Konklusjonen er at det er store forskjeller på testene, som gir utslag på antistoffer i kroppen. Testen viser at de ikke er egnet til å påvise en pågående infeksjon, noe Noklus-forskerne heller ikke regnet med.

Derimot kan hurtigtestene være nyttige til i ettertid å påvise om pasienter har hatt korona.

– Noen er bedre enn andre, og vi går videre med tre-fire av de elleve. Sannsynligvis kan de ikke brukes i akuttfasen, altså til diagnostikk av pasienter når de begynner å få symptomer, sier leder i Noklus og professor ved Universitetet i Bergen, Sverre Sandberg.

– Trolig har hurtigtestene en større plass når det gjelder å se om pasienter har gjennomgått en koronainfeksjon.

Slik ettertesting kan bli svært viktig etter hvert som de kontaktreduserende tiltakene trappes ned. Folkehelseinstituttet (FHI) har fremholdt at målrettet testing, isolering, smittesporing og karantene er veien å gå for å begrense smitten i tiden fremover, samtidig som ikke-smittede kan fortsette å møtes.

Colleen Delane-Skibsrud tar blodprøve ved Sørlandet sykehus i Kristiansand.

FRISK ETTER KORONA: Colleen Delane-Skibsrud fra Kristiansand er frisk etter korona-smitte. Hun er blant de som ga blodprøve for å teste kvaliteten på hurtigtester som skal påvise korona-antistoffer. Foto: Mirjam Glastad-Ribe, Noklus.

Foto: Mirjam Glastad Ribe / privat

Beste fra USA og Kina

Folkehelseinstituttet sier at testene kan brukes av helsepersonell.

– Vi har ønsket å ha en viss kjennskap til hvordan disse testene oppfører seg. Nå ser vi at noen av dem ser ut til å påvise antistoffer ganske godt hos pasienter som har hatt koronainfeksjon, sier sier overlege i Folkehelseinstituttet (FHI), Anne-Marte Bakken Kran.

– Hvis resultatene tolkes med forsiktighet, er det fritt frem for helsepersonell å vurdere om de kan ha nytte av disse testene.

De fleste testene klarer å påvise antistoffer, men i varierende grad.

– Spesielt hos dem har vært svært syke, men også hos dem som har gjennomgått infeksjonen for en stund siden. Testene skiller seg fra hverandre på pasienter som ikke har vært så veldig syke. Hos dem oppdager noen av testene antistoffer, mens andre ikke oppdager det, sier Sandberg, som også er spesialist i medisinsk biokjemi.

Undersøker mulige feilutslag

Et stort forbehold i testresultatene er at forskerne ennå ikke vet om testene kun reagerer på korona-antistoffer eller også slår ut på antistoffer dannet av andre sykdommer.

– Det gjør at vi kan få falske positive tester. Nå må vi undersøke hvor mange slike andre antistoffer som kan gi utslag, sier Sandberg.

Til dette brukes blod fra personer som har gitt blod før korona-epidemien. Alle disse skal i utgangspunktet teste negativt for korona. Eventuelle positive tester her vil kunne fortelle hvilke andre antistoffer som slår ut på testen.

– Kan ikke erstatte sykehustest

Sandberg påpeker at hurtigtestene per nå ikke kan erstatte PCR-testing, som sykehusene bruker. Den metoden påviser covid 19-viruset raskt ved hjelp av prøver fra nese og hals.

Ulempen er at det tar opptil to dager før svaret foreligger.

Hurtigtestene gir derimot svar etter bare 10-15 minutter ut fra dannelse av antistoffer i kroppen. Disse stoffene viser at sykdom har oppstått, og at kroppen forsøker å bekjempe sykdommen.

– Videre undersøkelser vil vise om hurtigtestene kan bli et supplement til PCR-teknikken, sier Noklus-lederen.

Advarer mot nettkjøp og selvtesting

Hurtigtestene kan kjøpes inn av helsepersonell, men er også å få tak for privatpersoner på internett. Sandberg advarer folk mot å handle på nett og teste seg selv.

– Vår anbefaling er at det kun er helsepersonell som utfører slik testing, sier han.

Noklus anbefaler også at helsepersonell på legekontor og sykehjem kun bruker slik hurtigtesting på pasienter som har tidligere har hatt kraftige koronasymptomer.

Testresultatene i rapporten betegnes som foreløpige. Nye tester fra nye leverandører vil bli testet fortløpende.