Det er fem år tidligere enn det forskere hittil har ment, skriver Bergens Tidende.
- Dermed vet vi mer for å finne ut hva som faktisk er årsak til skandalen, sier professor Bente Moen ved Universitetet i Bergen.
Flere barn er blant annet født med klumpfot.
33 barn med misdannelser
Totalt er det nå påvist 33 barn med misdannelser etter at fedrene har jobbet på KNM «Kvikk».
To tilfeller er fra perioden 1971-1976, ett tilfelle fra 1977-1983, seks fra 1983-1988, elleve i perioden 1989-1994, tolv i 1995-2000 og ett tilfelle etter år 2000.
De nye tallene kommer fra Seksjon for arbeidsmedisin ved Universitetet i Bergen. De har gjennomført en spørreundersøkelse blant mannskap på «Kvikk» i perioden fra 1971 til 1994.
Overhyppigheten av misdannelser som er dokumentert tidligere har vært konsentrert om perioden etter 1988, da KNM «Kvikk» fikk en ekstra radiosender for å drive elektronisk krigføring, noe som skapte et belastet strålingsmiljø om bord.
Forskerne ser nå en klar tendens til at det høye antallet misdannelser startet fem år tidligere, en først antatt.
Hva skjedde ombord på «Kvikk» i 1983?
- Det kan se ut som det har skjedd noe med missiltorpedobåten rundt 1982 eller 1983 som muligens kan forklare overhyppigheten, sier professor Bente Moen ved Seksjon for arbeidsmedisin.
Den ekstra radiosenderen kan altså ikke være årsaken til misdannelsene. Moen utelukker ikke at det generelle strålingsmiljøet om bord kan ha påført besetningen arveskader.
- Det er et detektivarbeid å finne ut hva som skjedde i 1982-1983. Det blir ihvertfall enklere for oss nå når vi har funnet noen årstall, sier Moen til NRK Hordaland.
«Kvikk»-besetningen har hatt fire ganger høyere forekomst av barn med misdannelser enn mannskap fra andre marinefartøy.
Verken Sjøforsvaret eller Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har funnet belegg for en sammenheng mellom misdannelser og stråling.