I 2006 skulle han være stjerneoppvarmeren på Rolling Stones-konserten på Koengen i Bergen. Men da palmeklatrer Keith Richards sørget for utsettelse til 1. september, kunne ikke grunnleggeren av «shock rock» slå følge til Bergen.
Se også det store bildegalleriet fra -konserten!
Natt til søndag kom 61-åringen omsider til Hordaland, denne gang som hovedattraksjonen på Skånevik Bluesfestival i Etne.
Sjokkrocken blir født
Cooper er i dag en høyt respektert voksen herre i hardrocken, og har holdt det gående i bransjen siden 1966. Bandet Alice Cooper spilte opprinnelig psykedelisk rock, og ga ut sine første plater på Frank Zappas plateselskap Straight Records. Oppmerksomhet fikk de først da vokalist Vincent Damon Furnier, som også kalte seg Alice Cooper, kastet en levende høne til publikum under en konsert i Toronto i 1969.
Cooper trodde at enhver fugl kunne fly, og trodde hønen skulle klare seg fint. I stedet dumpet den ned blant publikum aller fremst, som rev den til fillebiter. I avisene dagen etter stod det at vokalist Alice hadde bitt hodet av hønen og drukket blodet.
Zappa ringte umiddelbart til bandet og sa: «Uansett hva du gjør, må du aldri benekte at du gjorde det». Sjokkrocken ble født i samme øyeblikk.
Nær døden på scenen
Etter høne-episoden gikk det sport i å finne på sjokkerende ting som kunne skaffe store skandaleoppslag i pressen. Omtrent samtidig som gruppen kom inn på rett spor med albumene «Love It To Death» og «Killer», begynte sceneshowet å ta form, med voldsomme slåsskamper på scenen, bruk av torturredskaper og konsertens høydepunkt: Henrettelse av vokalist Alice.
I starten ble han satt i den elektriske stol, men utover 70-tallet var det mest vanlig at han ble hengt eller halshugd. Dette er fortsatt en viktig del av Alice Cooper-showet. På slutten av 80-tallet var konsertene så blodige og voldelige at både britiske og tyske myndigheter prøvde å få stoppet showene, eller i alle fall å få dem kraftig moderert.
Kanskje en god idé. Cooper har selv vært døden nær flere ganger, ved at henrettelses-stuntet har holdt på å gå fryktelig galt. Det går også rykter om at en slange ved navn Yvonne mistet hodet i 1972, da hun la kroppen rundt Alice Coopers hals og strammet til. Frontfiguren skal ha blitt reddet av en roadie, som skar hodet av slangen.
LES OGSÅ:
Det skal også nevnes at Alice Cooper-tekstene heller ikke akkurat handler om vanlige rocketemaer som sex, damer og fyll. Nei, hos Alice går det galant i nekrofili («Cold Ethyl»), kannibalisme («Fresh Blood») og generelt masse blod og gørr. Både albumet «Along Came A Spider» og «Raise Your Fist And Yell» handler om massemordere. Fiktive Steven, en nekrofil kvinnemorder med mental alder lik en åtteåring, går igjen på minst fire av platene.
Legende-status
Cooper gikk solo med stor suksess i 1975, og bandet kom aldri sammen igjen. Men suksessen hadde sin pris. Sjokkrockeren var mer eller mindre sammenhengende på fylla fra tidlig 70-tall til godt opp 80-tallet, noe som førte ham langt ut på sidelinjen rent musikalsk. Først i 1989 ble det et comeback å snakke om. Albumet «Trash», med kjempehiten «Poison», førte en edru og revitalisert Alice Cooper tilbake på hitlistene.
Grunge sendte også Cooper ut i skyggenes dal på 90-tallet, men jevnlig turnering og plateslipp etter år 2000 har gjort at sjokkrockens grunnleger fortsatt har en stor og trofast fanskare. I en alder av 61 har han også fått en status som levende legende, som gjør at bare navnet hans trekker folk. Alice Cooper og det opprinnelige bandet har også inspirert alle fra Kiss og David Bowie til WASP og Marilyn Manson.