Vold og trusler er blitt dagligdags

En fengselsbetjent er i ferd med å åpne en celledør i Sem fengsel i Vestfold. Han rekker knapt å åpne døren på gløtt før han blir angrepet. Helt uten forvarsel har betjenten plutselig en gaffel i tinningen. I ettertid kan han puste lettet ut. Gaffelen kunne ha truffet øyet.

I sommer har flere innsatte satt fyr på cellene sine. Den siste uken har en fengselsansatt blitt slått ned, slik at han måtte sy sting i hodet. En annen blir truet av en innsatt som sier at han skal ta den fengselsansattes familie.

Det som tidligere var sjeldne hendelser er i ferd med å bli en normal hverdag for de ansatte ved Sem fengsel i Tønsberg.

– Jeg er ganske overbevist om at det er verre enn noen gang nå, sier Frode Stangeby, som har jobbet som fengselsbetjent siden 1989.

– Vi er blitt statiske

Stangeby demonstrerer hvordan fengselsbetjentene låser opp celledører. Foten er alltid plassert nede foran døren i tilfelle den spretter opp idet de vrir om nøklene. Både Stangeby og kollega Beate Bull har opplevd vold og trusler. Førstnevnte skal snart møte i retten på grunn av trusler sendt til hans private telefon, mens Bull har opplevd å bli slått under et rømningsforsøk.

– Vi blir ofte spyttet på. Det har tiltatt den siste tiden, sier Stangeby.

Fengselsbetjentene forteller om en hverdag som er helt ulik den man læres opp til å takle under utdanningen. Budsjettkutt fører til at en ikke lenger har tid til å bli kjent med de innsatte, sier de.

– Vi får en observasjonsrolle der vi griper inn når det trengs, i motsetning til en mer forebyggende aktiv rolle der vi blir kjent med de innsatte, sier Bull.

– Vi er blitt statiske fordi vi ikke har ressurser til noe annet.

Hun mener situasjonen skaper frustrasjon og gjør det vanskeligere for fengselsbetjentene å vite hvordan de skal løse situasjoner som oppstår. Dermed kan dette være noe av årsaken til økningen i vold- og trusselhendelser, sier hun.

– Man kutter ned på programmer og psykiatriske tiltak. Det har bare blitt verre og verre med årene.

Dyster statistikk

Hittil i år, per 7. oktober 2016, er det registrert 736 tilfeller av vold og trusler mot ansatte i Kriminalomsorgen. Dette er nesten en dobling i forhold til samme periode i fjor, da det ble registrert 414 tilfeller av vold og trusler.

I hele 2015 ble det registrert 801 tilfeller av vold og trusler, noe som var en stor økning i forhold til året før. Økningen ligger altså an til å fortsette i 2016.

Ifølge Kriminalomsorgsdirektoratet er en stor del av økningen knyttet til Oslo fengsel, men også i region sør, som dekker Vestfold, Buskerud og Telemark, er antall tilfeller doblet.

– Mange innsatte har psykiske utfordringer. Det er en vanskelig situasjon for fengselet når vi har så mange vanskelige innsatte og samtidig skal spare inn penger, sier assisterende regiondirektør for Kriminalomsorgen region sør, Erling Fæste.

Madrass og hull i gulvet

Sammen med fengselsdirektør Roar Stensnes tar regiondirektør Erling Fæste oss med ned til de farligste områdene i Sem fengsel. Det er her innsatte som er en fare for seg selv eller andre fraktes. Til såkalte sikkerhetsceller, som består av en madrass og et hull i gulvet.

Stensnes viser det som opprinnelig var en liten luke i celledøren. Innsatte prøvde å komme seg gjennom luken, og skadet seg selv. Nå er luken tettet.

– Her er det ikke noe inventar, og ingenting knuselig. Vi bruker bare disse cellene når det er helt nødvendig for at innsatte ikke skal skade seg selv eller andre, sier Fæste.

Likevel er bruken av disse cellene mer enn tredoblet i Vestfold, Buskerud og Telemark hittil i år i forhold til i fjor. Innsatte har i perioden januar til og med september tilbrakt til sammen 157 døgn på sikkerhetscelle, mot 52 døgn i samme periode i fjor.

– Vi har hatt mange tilfeller av at innsatte har satt fyr på cellen sin i det siste. Vi har også hatt mange selvmordsforsøk og tilfeller med vold og trusler mot enten tjenestemenn eller andre innsatte.

Farlig fangetransport

En innsatt i Sem fengsel skal fraktes til en rettssak i Stavanger. Fly er utelukket fordi mannen har en voldelig historie, og han skal derfor kjøres i cellebil.

Mannen er helt rolig idet han blir hentet i fengselet, men hisser seg opp da han ser at han skal kjøres i en cellebil av den gamle typen. Han må sitte bakovervendt hele veien fra Tønsberg til Stavanger, i mellom 6 og 7 timer.

De tre tjenestemennene prøver å roe ham ned ved å forklare at de skal ta mange stopp og prøve å gjøre turen så behagelig som mulig, men mannen snur og går mot fengselet igjen.

Tjenestemennene bestemmer seg for å bære mannen inn i bilen. Mannen sparker og treffer en politibetjent i hodet. Politimannen besvimer, detter i bakken og slår hodet i asfalten.

– Jeg husker ikke mer før jeg lå på sykehuset, sier politimannen, som ønsker å være anonym.

I ettertid har han tenkt mye på hvor heldig han er, som slapp fra hendelsen uten varige skader.

– Et halvt år tidligere etterforsket jeg en sak hvor en person ble slått ned. Han slo hodet i asfalten, ganske likt det jeg opplevde, og fikk alvorlige hodeskader. Han mistet deler av motorikken, sansene og endret personlighet. Jeg har hatt griseflaks.

Hendelsen fant sted i 2014, men illustrerer hvor farlig vold i og ved fengslene kan være.

​– Kasteball i systemet

Regiondirektør Erling Fæste forklarer noe av økningen i volds- og trusselhendelser med at fengslene har flere innsatte med alvorlige psykiske lidelser enn de hadde tidligere. Noen av disse burde vært innlagt på en psykiatrisk avdeling i stedet for å sitte på en fengselscelle, mener han.

– Vi trenger ofte bistand, og vi skulle ønske at flere ble innlagt. Men jeg har forståelse for at det er kapasitetsproblemer i psykiatrien, og at vi ikke får lagt inn alle vi skulle ønske, sier Fæste.

Fengselsbetjentene beskriver situasjonen som vanskelig.

– De blir en kasteball i systemet. Vi sender dem ut i psykiatrien, så kommer de tilbake etter et døgn eller to. Problemene er de samme, sier Beate Bull.

– Men vi vil ikke klandre psykiatrien. De har fulle avdelinger og må sortere som en lege på et skadested, utdyper Frode Stangeby.

– Ikke kapasitetsproblemer

Klinikksjef for Klinikk psykisk helse og rusbehandling ved Sykehuset i Vestfold, Finn Hall, sier han deler bekymringen om utfordringene psykisk syke innsatte i fengsel står overfor.

– Det er en utfordrende situasjon. Men vi oppfatter ikke at vi har spesielle kapasitetsutfordringer knyttet til å ta imot fengselspasienter, sier Hall.

Han sier at det er de samme forskriftene og veilederene som benyttes, uavhengig av om det er fengselsinnsatte eller andre personer som skal legges inn. Dermed er det like høy terskel for at fengselsinnsatte legges inn som for alle andre.

– Det er ikke noen egen inngang spesielt for de som er innsatt i fengsel. Kanskje det burde ha vært det, men per i dag er det ikke det.

Hall skjønner frustrasjonen rundt at innsatte med psykiske problemer blir innlagt for så å bli sendt tilbake etter et døgn eller to.

– Men ofte legges de inn fordi de trenger akutt hjelp. Da er det ikke noen varig innleggelse.

Skal finne tiltak

Justis- og beredskapsdepartementet henviser til Kriminalomsorgsdirektoratet på spørsmål om fengslene trenger mer ressurser. Assisterende direktør i Kriminalomsorgsdirektoratet, Jan Erik Sandlie, sier de jobber med å gjøre situasjonen bedre.

– Vi holder på å sette sammen en arbeidsgruppe som skal gå inn i denne problematikken for fullt, sier Sandlie.

Han har fått med seg at det er en tredobling av bruk av sikkerhetscelle i Vestfold, Buskerud og Telemark.

– Det har vært en stor økning der. Jeg skjønner at de mener de har for lite ressurser, og vi må se på hvordan vi fordeler ressursene i Kriminalomsorgen, sier Sandlie.

– Trenger Kriminalomsorgen som helhet mer ressurser?

– De fleste ønsker seg mer ressurser. Kriminalomsorgen har måttet kutte i budsjetter, og det merkes. Enkelte enheter bør kanskje styrkes, så får vi se på hvordan vi eventuelt gjennomfører det.