Hopp til innhold

Vil ha nasjonalt strandsonepoliti: – Kommunene har ikke kapasitet, kompetanse og vilje

For å få en stopp på ulovlig bygging i strandsonen foreslår MDG en ny ordning som skal holde kommunene i ørene. Helt unødvendig, mener Høyre-politiker.

en vannmasse med hus og trær rundt

STRANDSONE: Dronebildet er fra Hvasser i Vestfold, ett av mange steder som har fått mye oppmerksomhet rundt strandsoneproblematikk. Hyttene avbildet har ikke noe med denne saken å gjøre.

Foto: Per-Kåre Sandbakk

STRANDSONE: Dronebildet er fra Hvasser i Vestfold, ett av mange steder som har fått mye oppmerksomhet rundt strandsoneproblematikk. Hyttene avbildet har ikke noe med denne saken å gjøre.

Foto: Per-Kåre Sandbakk

De siste årene har det rent inn med tips om ulovlige brygger, stengsler og hyttebygging i strandsonen, i flere av kystkommunene på Østlandet.

Mange av kommunene har kastet seg rundt og satt av egne folk til å kartlegge kysten og bedt folk om å fjerne gjerder, plattinger og brygger.

Les også 450 fotballbaner med strandsone forsvinner årlig

Lars Verket padler ved Kanalbyen i Kristiansand

Men Miljøpartiet De Grønne er ikke fornøyde med det.

De ønsker et nasjonalt, statlig organ, et strandsonepoliti som de kaller det, for å holde kommuner og folk enda mer i ørene.

– Problemet er at kommunene har ikke kapasitet, kompetanse og vilje til å stanse nedbyggingen. Vi vet at mange kommuner får masse tips om overtramp i strandsonen som aldri blir fulgt opp, sier partileder Arild Hermstad til NRK.

en mann i redningsvest på en båt

I KRAGERØ: Arild Hermstad møter NRK under en liten båttur skjærgården i Kragerø – en av kommunene som har mange mulige ulovlighetssaker i strandsonen på bordet.

Foto: Fredrik Hansen / NRK

Dette skal de gjøre

Strandsonepolitiet skal reise rundt, undersøke og avdekke ulovlige tiltak i strandsonen, og sjekke at kommunen ikke setter i gang nye prosjekter i strandsonen.

Dersom kommunen ikke rydder opp i ulovlige tiltak kan de miste retten til å bestemme i egen strandsone, mener MDG.

Vi du ha et strandsonepoliti i Norge?

Denne avstemningen viser ikke hva befolkningen mener om spørsmålet. Resultatet viser hva de som selv har valgt å stemme mener, og avstemningen har ikke et utvalg som gjør den representativ for alle som bor i landet.

– Vi vil at det skal ha konsekvenser. Først må staten forsøke å hjelpe kommunene. Men hvis ikke det fører frem kan vi innføre en slags ROBEK -liste for kommuner, hvor de fratas muligheten til å vedta sine egne reguleringsplaner, mener Hermstad.

Partikollega i Kragerø, Per-Erik Schultze ønsker mer statlig kontroll velkommen.

– Der man har litt ville-vesten-tilstander trenger man også en sheriff, oppsummerer han.

en mann og en kvinne som står ved vannet med en overskyet himmel

Førstekandidat fra MDG i Telemark før stortingsvalget, Per-Erik Schultze, til venstre, er positiv til mer innblanding fra staten.

Foto: Fredrik Hansen / NRK

Høyre: Lever vi i samme land?

Mahmoud Farahmand fra Høyre mener forslaget er unødvendig.

– Nasjonalt politi tror jeg ikke løser noen ting. Det vil bidra til mer byråkrati, høyere kostnader og større utgifter for staten. Og ikke minst det å binde opp enda flere menneskelige ressurser.

– Jeg tenker at intensjonen er fryktelig god, men idéen er forferdelig dårlig. Kommunene er de som er nærmest. Det er demokratiet, sier han.

En mann med med brune øyne og skjegg.

Mahmoud Farahmand fra Høyre.

Foto: Lars Tore Endresen / NRK

– En statlig enhet som reiser rundt og passer på naturen vår, tror du ikke det kan være en god løsning?

– Vi har jo Statsforvalteren. Det er den statlige enheten vi har. Av og til lurer jeg på om MDG og jeg bor i samme land, for vi har en statsforvalter som har ansvaret for å håndheve alt dette, svarer Farahmand.

Ekspert: Interessant

Nicolai Winge er foredragsholder for jurister og folkevalgte i kommunene, skrevet fagbøker om plan og bygningsloven og er daglig leder i firmaet Holth & Winge.

Han mener forslaget fra MDG reiser mange viktige spørsmål.

I dag er kommunene pliktig til å undersøke ulovligheter og Statsforvalteren er pliktig til å følge med på at kommunene gjør nettopp det. Det er bare ett problem, mener han.

Les også Sakte men sikkert blir dette tatt fra deg

Huk, Oslo

– Systemet fungerer ikke. Og det skyldes i aller høyeste grad kapasitet og økonomi. Opprydningsjobben er antakelig altfor stor for en rekke kommuner i Norge.

Sakene er ofte resurskrevende for kommunene og kan pågå frem og tilbake i flere år, også med søksmål mot kommunene. Dette er det ingen andre enn advokatstanden som er tjent med, mener han.

– Et interessant grep er jo at nettopp staten kommer inn og bistår kommunene i enkeltsakene. Eller at Stortinget kommer på banen og ser om dagens regler er med på å løse disse samfunnsutfordringene, sier Winge.

Han er imidlertid skeptisk til å opprette det MDG omtaler som «strandsonepolitiet».

– Det gir inntrykk av at det pågår en rekke ulovligheter i strandsonen, når realiteten er at de fleste tiltakene er av eldre dato.

Nikolai Winge lener seg mot veggen på kontoret sitt og tenker.

Nikolai Winge er ekspert på miljørett, plan- og bygningsrett og forvaltningsrett.

Foto: Patrick da Silva Sæther / NRK