Vil stygge søppeldunker til livs: – Ikke noe vakkert syn

Torbjørn Evensen bor i et villastrøk i Telemark. Vi møter han idet han er på vei ut med dagens matavfall. Det skal i dunken med irrgrønt lokk.

I kommunen hans skal søpla sorteres i fire forskjellige poser med ulik farge; matavfall i grønn pose, plastemballasje i pose med lilla prikker, drikkekartong i pose med blå prikker og resten i en vanlig handlepose som helst skal være hvit.

– Jeg synes det er så stygt når søppeldunkene står like ved veien som en slags pynt. Jeg liker at det skal være pent med blomster og sånt, sier Evensen.

Derfor prøver han å skjule de så godt han kan ved å ha dunkene stående inntil husveggen, og triller de fram til veien kvelden før de skal tømmes.

Ødelegger for det vakre

Stygge søppeldunker fører til visuell forsøpling av omgivelsene.

Det er budskapet i kommentaren til TA-redaktør Ove Mellingen.

Han synes det er rart at det brukes store beløp på å rydde og pynte opp i Norge, men at ingen reagerer på at det blir stadig flere søppeldunker som drar ned helhetsinntrykket.

– Antagelig er vi på 10 millioner søppeldunker som står rundt omkring i hele landet med sterke farger, høye og store og veldig iøynefallende.

– Samtidig sitter myndighetene og disponerer milliarder av kroner på å gjøre det fint i veikryss, langs veikanter i byer og på landet, også slenger vi ut de søppeldunkene, sier Mellingen og tror vi nordmenn har blitt helt blinde på det.

Kulturkrasj

I fjor gikk TA-redaktøren Sogevegen i Hjartdal sammen med landskapsarkitekter og kulturfolk. Her vises det at de tar vare på gamle byggetradisjoner. Hver eneste list og hvert eneste vannbord er gjennomtenkt.

– Så står disse greiene i oransje og grønt utenfor og forsøpler det visuelle inntrykket som de bruker så mye tid og krefter på å gjøre fint. Kildesortering er bra, men er det nødvendig at det skal se så fryktelig stygt ut, spør Mellingen.

Men finnes det bedre måter å gjøre det på?

Slik samfunnet har blitt

Anne Berit Steinseth er daglig leder i Renovasjon Grenland. Hun sier at det ikke er så mye å gjøre med selve utforminga av søppeldunkene.

De er laget slik at de skal være håndterbare for renovatøren, forteller hun.

Dunken kan henge på bakpå og festes på bilen, sånn at den er enkel å tømme.

Steinseth tror ikke det er så mye å gjøre med det visuelle uttrykket, heller. Den nasjonale og nordiske standarden på fargekodene på lokka må følges.

– Det er klart at det er dunker overalt, men sånn har samfunnet blitt, sier Steinseth.

En gjennomsnittsfamilie på fire produserer i snitt over to tonn avfall i året, forteller hun.

Det må vi håndtere på en bærekraftig måte. Ha en kretsløpstankegang på hvordan alt dette kan brukes om igjen.

Håper på debatt

TA-redaktør Ove Mellingen synes det er rart at vi som, både i det private og i det offentlige, er så opptatt av å gjøre landet vårt fint, ikke bryr oss om de stygge søppeldunkene som ødelegger inntrykket.

– Vi bruker milliarder av kroner på å gjøre det finere i landet vi bor i, men langs hus og veier står millioner av søppelkasser og forsøpler alt det vakre.

– Før 17. mai går vi rundt og plukker søppel alle steder, og så lar vi dette stå og slenge rundt i hele landet. Snart er det en sammenhengende linje av oransje og grønne søppeldunker fra Hammerfest og til Lindesnes, frykter Mellingen og håper på engasjement rundt saken.