Mauritz Hansen ble født på Modum i 1794 hvor faren var prest, flyttet til Porsgrunn i 1776, og kom etter barneårene der, til Kongsberg i 1826. Her ble han skolebestyrer ved Kongsberg Middelskole.
Han ble en av landets fremste forfattere på attenhundretallet.
Mauritz Hansen er ukjent for de fleste og det ville Arve Fretheim på Kongsberg gjøre noe med. Om få dager utgir han biografien om denne ukjente moingen.
"Man brukte borgruiner, skog, graver og den slags for å formidle en eller annen indre tilstand". Slik karakteriserer Arve Fretheim effektbruken i boka "Ottar af Bretagne" som kom ut tidlig på 1880-tallet. Bruken av skumle effekter gjør at Fretheim sammenligner den med Ringenes Herre.
- Ja, på en måte ligner det. Boka handler om kampen mellom det gode og det onde. En ung mann reiser ut i verden og møter all verdens ondskap som han beseirer, sier Fretheim.
Ibsen, Collett og Undset
Litteratureksperter mener at dersom denne boka hadde vært skrevet på et verdensspråk hadde den vært en del av verdenslitteraturen. For Maurits Hansen skrev så godt at han inpirerte mellom andre Henrik Wergeland, Jørgen Moe, Camilla Collett, Sigrid Undset og Henrik Ibsen.
- Det er store ord men sant. Wergeland ble han veldig god venn med. Den teknikken som Henrik Ibsen brukte, den retrospektive teknikken som Ibsen er en mester til, ble også brukt av Maurits Hansen. Ibsen har også sagt at han har lest mye av Hansen, og det er også flere personer i bøkene til de to som har samme navn, sier forfatteren av Hansens biografi.
I glemmeboka
Da realismen slo inn også i litteraturen på 1880-tallet, var Maurits Hansen glemt. Der var det ikke rom for fantasi og dikting. Men Hansen ble trukket fram i lyset igjen på 1970-talet. Da kom nemlig kriminalbøkene.
Mauritz Hansen var en produktiv og allsidig forfatter. Han skrev verdens første kriminalroman "Mordet på maskinbygger Roolfsen".
- Den boka gjenoppstod på 1970-tallet da den kom med på Gyldendals svarte serie, sier Fretheim.
Refser makta
Men selv om boka var dikting og fantasi, mener Fretheim den også refser maktpersonene i samfunnet.
- Min påstand er at den boka er et angrep på det at man måtte holde seg inne med makthaverne i samfunnet og at de dekket over for hverandre. På den måten er den også norges første realitistiske roman.
Var han banebrytende for litteraturen?
- Norge var fattig på både kultur og litteratur på den tiden og han ble ansett for å være den største forfatteren i sin tid, sier Fretheim.
Han skrev også Norges første bondefortelling, dessuten de første fortellingene som var spesielt beregnet på barn. Hans skjønnlitterære produksjon kommer opp i over 70 fortellinger og romaner. Mauritz Hansen var i tillegg en betydelig lærebokforfatter. Og nå kommer altså biografien om denne store ukjente forfatteren.
