Hopp til innhold

Massiv reklamering for energidrikke – Ina (18) kjøper flere bokser om dagen

Det florerer av energidrikk-reklame i sosiale medier, ifølge ny forskning. Ina mener det er skadelig at slik reklame når unge, og forbrukerrådet mener det haster med ny lov.

Ina sitter i vinduskarmen med to redbull-bokser foran seg.

KICK: En boks energidrikk er en del av morgenrutinen til Ina Støyle Rasmussen.

– Det er lang skoledag i dag, sier Ina Støyle Rasmussen (18), som har tatt seg en tur til butikken i storefri.

Hun velger derfor den største energidrikken i kjøleskapet på matbutikken.

Det blir dagens andre.

Den første boksen åpnet hun i bilen på vei til Vest-Telemark videregående skole.

Ina står i kassa for å betale for redbullen.

Ina er ikke alene om å ha forelska seg i drikken: Nordmenn slukte nemlig 73 millioner liter energidrikk i 2023.

Det utgjør godt over en dobling på fem år.

Reklametrykk fra influensere

Ina og klassevenninna Linn Synnøve Gilje (18) drar tilbake til skolen for å nyte favoritt-drikken i lunsjpausa der.

Ina og Linn går ut av butikken med hver sin Redbull.

Denne vanen har de hatt siden de var 14-15 år.

De starta å drikke energidrikk etter påvirkning fra venner og influensere.

Ja, for eksempel via poster som dette:

Nora Mørk
Foto: Skjermdump av Instagram (11.03.24)
Dennis Hauger.
Foto: Skjermdump av Instagram (11.03.24)
Isabelle Eriksen
Foto: Skjermdump av Instagram (11.03.14)
Hanna Martine
Oskar Westerlin
Foto: Skjermdump av Instagram (11.03.24)

Oskar Westerlin vil ikke kommentere saken. De andre influenserne har ikke besvart NRKs henvendelser.

Venninnene syntes drikken smakte godt, den ga et kick, ble en vane og nå ser de seg smått avhengig av den blå boksen.

Tror reklame fører til høyere inntak

Ina og Linn ser energidrikker overalt. De er for eksempel en helt naturlig del av klasseromslandskapet eller «for you page».

Men hittil har det vært lite kunnskap om hva slags reklame unge eksponeres for.

Linn tar en slurk Redbull mens hun ser inn i kamera og sitter på benken utenfor skolen.

Nylig kartla derfor Hanna Seglem Tangen hva slags reklame de mest populære influenserne blant tenåringer publiserer.

Tangen er vitenskapelig assistent i SIFO.

Ved å telle reklameinnleggene deres, fant hun ut at 35 prosent av alle reklame-innleggene handlet om mat og drikke.

Men det mest oppsiktsvekkende synes hun er et særlig stort reklametrykk fra energidrikk-bransjen.

Portrett av Hanna Seglem Tangen
Foto: Kjersti Lassen

Selskapene kjøper seg gode plasseringer i butikkene, sponser idrettsutøvere og betaler influensere for å synliggjøre produktene sine.

– Dersom reklametrykket er stort og på mange flater, kan vi anta at det fører til en økning i inntak, sier Tangen.

Folkehelseinstituttet har dessuten funnet ut at både andelen unge som drikker energidrikker og hvor ofte de drikker, øker hvert år.

I tillegg til mye reklame, tror forsker Tangen vi også eksponeres for en del energidrikk-innhold som bare er en del av hverdagen til influensere.

Ina og Linn tar en slurk Redbull mens de står rygg mot rygg.

Kamilla Knutsen Steinnes er også forsker ved SIFO.

Hun sier at reklame fra influensere virker mer troverdig fordi de tilfører den et personlig preg.

Et forbud kommer

Ina ser på det som skadelig at influenseres energidrikk-reklame når unge folk.

Ja, for risikoen ved å innta større mengder energidrikk er: Søvnvansker, skjelving og syreskader på tenner.

Likevel finnes det ingen lov som regulerer markedsføring av energidrikker, ifølge Nina Elise Dietzel i Forbrukertilsynet.

Det er derimot et generelt forbud mot direkte kjøpsoppfordringer til barn i reklame av typen «be mamma kjøpe dette til deg».

Portrett av Ina som smiler og ser inn i kamera mens hun sitter på benken ute.

Stortinget er uansett enig med Ina. Derfor vil de ha et forbud mot å markedsføre mat og drikke overfor barn og unge.

I tillegg vil de sette aldersgrensen for kjøp til 16 år.

Nå jobbes det med hvordan disse lovene skal se ut.

Mener loven haster

Inger Lise Blyverket, direktør i Forbrukerrådet, mener det haster med en ny markedsføringslov.

Hun er bekymret over utviklingen og mener dette er en trend vi må snu nå for å forhindre at barn ikke får søvnforstyrrelse, syreskader eller overvekt.

– Dette er et produkt som ikke er ment for barn, sier hun.

Inger Lise Blyverket
Foto: Helen Mehammer / Forbrukerrådet

Blyverket ønsker seg derfor en lov som tydelig begrenser markedsføringstrykket på både fysiske og digitale plattformer.

Hun vil at hylleplassering og emballasje skal regnes som markedsføring og at energidrikker ikke skal bli solgt på steder som i skolekantiner og på ungdomsklubber.

– Synes nesten det er litt flaut

Selv om energidrikken har blitt en naturlig del av hverdagen, er Ina og Linn usikre på hvor kult de egentlig synes det er å stadig gå rundt med en boks i hånda.

Ina og Linn sitter på benken utenfor skolen sin.

– Jeg synes nesten det er litt flaut, innrømmer Ina.

Men både Ina og Linn husker at det var ganske kult som ungdomsskoleelever.

I dag tror venninnene de lar seg påvirke mindre av influensere enn da de var yngre.

Men skulle en de følger på Snapchat vise fram en ny smak, er nok ikke veien til butikken så lang, tror Ina.

Hei!

Takk for at du leste saken min!

Har du tanker om saken du har lest eller innspill til nye saker? Send meg gjerne en e-post!