Hopp til innhold

Trenden med lange navn kan ha snudd

De siste 15 årene har norske barn blitt lesset ned med lange navn. Nå kan trenden ha snudd.

Elever med mange navn

LANGE NAVN: De fleste på skolen har flere enn to navn, sier Torjus Strømmen-Bjerga, Celine Erlingsen Fridheim, Tale Monge Heimdal og Lukas Solli-Fosshaug fra Tjøme.

Foto: Robert Hansen / NRK

I 2003 ble det tillatt med doble etternavn i Norge. Hvert år siden har det vært en økning i bruken. Men i fjor skjedde det plutselig en forandring.

Navneekspert Jørgen Ouren

NEDGANG: For første gang siden 2003 er det en nedgang i doble etternavn blant nyfødte, forteller Jørgen Ouren i Statistisk sentralbyrå.

Foto: SSB

– For første gang på 15 år fikk vi en nedgang i doble etternavn blant de nyfødte. Det har også vært en nedgang i antall fornavn, sier navneekspert Jørgen Ouren i Statistisk sentralbyrå.

Dette kan være et tegn på at «navnesyken» holder på å gå over, og at framtidens barn vil få færre navn å styre med.

Navn er følelser

Det er sterke følelser knyttet til navn, så det er ikke så rart at både mor og far vil at sitt slektsnavn skal føres videre.

– Men vi kan jo ikke fortsette å legge til navn for hver generasjon. Det skjønner jo alle, sier navneeksperten.

Barnedåp

ULOVLIG: Det er ikke lov å ha mer enn to etternavn i Norge.

Foto: NRK

Det er ikke bare upraktisk å ha mer enn to etternavn, det er faktisk ulovlig. Dersom mor og far har dobbelt etternavn, må de kutte vekk to av disse på sitt nyfødte barn, eller putte dem inn som mellomnavn. Mellomnavn har mye kortere levetid enn etternavn, og vil trolig forsvinne i neste ledd.

I fjor hadde 8,4 prosent av alle nyfødte doble etternavn, som må skrives med bindestrek. 53,3 prosent hadde en av foreldrenes etternavn som mellomnavn.

– Jeg synes det er høye tall. Men vi ser altså nå en liten nedgang, sier Ouren.

Slitsomt med mange navn

Skoleelev Runa Ovidie Tonning-Olsen Murel fra Lindhøy skole på Tjøme sier det kan være slitsomt å bruke hele navnet sitt når hun presenterer seg for andre.

Lange navn

LANGT OG KORT: Runa Ovidie Tonning-Olsen Murel har fem navn, mens assistentlærer Marianne Tornes bare har to.

Foto: Robert Hansen

– Mange ganger sier jeg bare det første og det siste navnet, sier hun.

Torjus Strømmen-Bjerga går på den samme skolen. Han liker navnet sitt godt, men skjønner at han må velge ett etternavn når han selv en gang får barn. Det kan være litt følsomt.

– Jeg ville valgt Strømmen. Det er lettest å uttale og høres finere ut. Det er mammas etternavn, så jeg tror kanskje pappa blir litt skuffet. Men jeg synes man skal få lov til å velge det etternavnet man vil, og ikke ha noe press på seg.

Tilbake til enklere navn

Sogneprest Carl-Ove Fæster i Borre har sett at mange foreldre sliter med valgets kvaler når de skal gi navn til sitt nyfødte barn.

– De er mye identitet i et familienavn, så det er nok ikke så lett for foreldrene å kutte vekk etternavn på barnet. Men de må jo følge navneloven.

Sogneprest Carl-Ove Fæster

VANSKELIG Å VELGE: Det er mye identitet i navn. Å kutte vekk etternavn er ikke enkelt, sier sogneprest i Borre, Carl-Ove Fæster.

Foto: Robert Hansen

Han har hørt om maktkamper mellom mor og far foran døpefonten dersom navnevalget ikke har vært helt klart før presten kommer med vannet.

– Den som sa navnet raskest, fikk som regel viljen sin, smiler Fæster.