Tøff kamp for utrydningstruet fisk: – En brutal utbygging

Kraftturbinene i elva Tokkeåi, fra Åmot og ned til tettstedet Dalen i Tokke, krever mye vann. Men det er det, av høyst naturlige årsaker, flere som gjør.

For om den utrydningstruede storørreten skal kunne svømme, spise og lage nye ørretbarn i elva Tokkeåi, må også den få sin del av det våte element.

Storørreten i nettopp Tokkeåi, er en av Telemarks viktigste storørretstammer.

Dermed står ørret mot kraftkroner når regjeringen skal vedta nye konsesjonsregler for Tokke og Vinje i Telemark.

Kommunene vil ha minstevannføring, noe som vil gi milliardtap for Statkraft.

Krever mer vann til ørreten

Naturvernforbundet er ikke i tvil om hva som er riktig prioritering.

– Dette har vært en veldig brutal utbygging. Det ble nesten ikke tatt miljøhensyn i det hele tatt. Nå er tiden inne for å betale for fortidens feiltrinn. Det må renne mye mer vann i denne elven i fremtiden, sier Maren Esmark, generalsekretær i Naturvernforbundet til NRK.

Det er i dag stor uenighet om hvor mye vann som må renne utenom kraftturbinene i området.

Tirsdag denne uken kom derfor forskere, naturvernere, kraftutbyggere og politikere til vassdraget på befaring.

Tokke og Vinje kommuner har et ønske om at det slippes fem ganger mer vann i vassdraget enn det vassdrags-direktoratet NVE foreslår.

Det kan i tilfelle bety en tapt kraftproduksjon på mer enn en milliard kroner hvert år.

– De tiltakene vi har gjort gjennom år, både i elva fysisk og tilpasningen når vi kjører kraftverk, burde være gode og tilstrekkelige for å gi gode vilkår for storørreten, mener Anneli Nesteng, regiondirektør for Statkraft, som driver kraftverkene.

Ordfører i Tokke, Jarand Felland (Sp), ønsker å redusere totalproduksjonen, blant annet av hensyn til ørreten.

– Hvis det er noen vassdrag i Norge hvor en får mye miljø for pengene, så er det i Tokkeåi. Kravet vårt er 5 prosent av totalproduksjonen. Dermed kan staten og Statkraft fortsatt sitte igjen med 95 prosent, sier han.

Store utfordringer

Balansen mellom vannkraft og dyreliv er utfordrende flere steder i landet. Det bekrefter Jon Museth, forskningssjef i Norsk institutt for naturforskning (NINA) på Lillehammer.

Han har blant annet ledet et arbeid der man gikk gjennom status for mange storørretstammer i Norge.

Da så de at mange av dem har hatt en sterk tilbakegang

– En av de viktigste negative påvirkningsfaktorene vi identifiserte den gangen, var vannkraft i tillegg til andre fysiske inngrep i gyteelvene til storørreten, sier han til NRK.

Om man ikke tar hensyn til dette, mener han den aktuelle fiskearten vil forsvinne i enkelte vassdrag.

– Det vi vet er at storørreten i mange innsjøer og elver har vært i sterk tilbakegang. Dette er en avveining samfunnet er nødt til å gjøre, sier Museth.

Han forklarer at det ofte kan være snakk om veldig gamle vannkraftkonsesjoner, der miljøet ikke ble tillagt så stor vekt i sin tid.

Derfor er det nå åpnet opp for å revidere konsesjonsvilkårene ved flere av dem.

– Da er det viktig å kunne gi moderne konsesjonsvilkår som i størst mulig grad sørger for at man tar vare på fisk og miljø, mener forskningssjefen.

Må løse strid om foss

Når den nye regjeringen skal vedta konsesjonsregler for de neste 30 årene, må de også løse striden om en enkelt foss. Den såkalte Helvetesfossen i nettopp Tokkeåi.

Den har nemlig stoppet fiskevandringen siden kraftverkene kom for over 60 år siden.

– I dag er det et vandringshinder. Derfor trenger vi fisketrapp og mer vann mellom Åmot og Dalen, for at fisken skal ha et levegrunnlag oppover. Det er åtte kilometer med flotte areal for storauren, sier Jarand Felland.