Daglig leder Erik Hillestad i Kirkelig kulturverksted har satt liv i musikkbransjen med et sukk over Spellemann-juryen. I en leder på KKV.no skriver Hillestad at «Lyden er som grov-rastrerte bilder, der nyanser og følelse av rom blir redusert».
Hillestad slår fast at «ordningen bidrar til at det som en gang var musikkbransjens gjeveste trofé i mange sjangere ytterligere mister sin betydning som kvalitetsstandard».
- Les også: – Spellemannprisen mister sin betydning
Nekter å motta CD-er
Spellemann nekter nemlig å motta sanger til vurdering, hvis det ikke sendes som mp3-fil eller som lenke til streamingtjenester. Enkelt forklart er slik lyd forenklet og dårligere enn på CD.
Forsøker noen å levere en CD, der lyden er slik musikerne ønsker, blir de avvist av Spellemann-ledelsen.
Det er lite populært hos tidligere Spellemann-vinnere fra Telemark.
Leter etter unik «sound»
Kåre Virud, som vant Spellemann 2005 for albumet «Ild og vann», forteller at lyd er noe han jobber mer og mer med.
– Jeg bruker ofte gitar når jeg skal lage ting, og da bruker jeg mye tid på å finne igjen en lyd som jeg liker.
Innspillingen av «Ild og vann» skjedde analogt i et studio på Notodden, forteller Virud.
– Vi brukte et miksebord fra 60-tallet og som en del av de store soulstjernene på den tiden brukte. Otis Redding og Booker T. har brukt det, vet jeg.
I tillegg hadde mikseren selv satt sammen en del av det andre utstyret, slik at lyden var unik.
Han ler når han får spørsmålet om musikere hører bedre enn andre.
– Nei, vi som har spilt en stund hører nok dårligere. Men jeg tror vi kanskje hører bedre etter. Og mange i Spellemannjuryen er kanskje musikere, undrer Virud.
– Lettere å administrere
– Det er mulig det ikke blir 100 prosent optimalt, men når alt er tatt i betraktning er dette den beste løsningen, sier styreleder Marte Thorsby i Spellemann.
Hun forteller at de får inn over 1000 bidrag, og at det er lettere å administrere innsendelsene når de ikke kommer i fysiske formater som for eksempel CD.
– Spellemann har blitt et veldig stort arrangement. De aller fleste som melder på, synes dette er en enkel måte å gjøre det på, og vi har sett at antallet album som meldes på, har steget.
Men er det virkelig nødvendig å nekte helt å motta fysiske bidrag, kan man spørre seg. Og hva synes jurymedlemmene om ordningen?
– Det er noen få som ikke ønsker å sitte i juryen når de ikke får høre musikken på CD, men de aller fleste er godt fornøyde.
– Essensielt med lydbilde
Paal Flaata, som vant spellemannpris med bandet Midnight Choir i 1998 og selv var nominert i 2012 med albumet «Wait by the Fire», synes det høres veldig rart ut at spellemannjuryen må høre på dårligere lyd enn artistene selv ønsker.
– Man skulle tro at lyd var veldig viktig, sier Flaata.
– Når man først skal spille inn plate er det selvfølgelig viktig å lete etter et sound, et uttrykk. Det er helt essensielt. Og det må da være essensielt med lydbildet hvis man skal vinne en slik pris som Spellemann, sier Flaata.
– Dette er veldig, veldig rart.