Det er slutt med radarkontroller

Måleinstrumentet, som ble tatt i bruk i Norge allerede på 1950-tallet, er ikke lengre et verktøy for politiet.

– Den siste radaren UP hadde var i bruk i Østerdalen for noen år siden, forteller politiinspektør Roar Skjelbred Larsen i Utrykningspolitiet.

Det betyr ikke at faren for å bli tatt i en fartskontroll er minsket, snarere tvert imot.

Apparatet arbeidet etter et prinsipp med reflekterende radiobølger for å måle farten til kjøretøy.

Laser brukes i stort omfang

Politiet bruker nå lasermåler i stort omfang.

Utrykningspolitiet har tredoblet antall lasere det siste året, forteller Skjelbred Larsen som er UP-sjefens stedfortreder.

Den laseren som nå brukes har flere funksjoner enn de første som ble tatt i bruk.
Laseren opereres av politifolkene ute på veien ved at de står og ”skyter” en laserstråle mot et kjøretøy. På den måten kan kjøretøyets hastighet måles.

- Den nye laseren er veldig effektiv. Vi kan stå omtrent hvor som helst, forteller politiførstebetjent Ståle Jacobsen i Utrykningspolitiet.

Les også:

• Falsk laserkontroll
• Laserkontroll på kirkegården

Måler i begge kjøreretninger

Dessuten kan laseren måle begge kjøreretninger. Det vil si at det ikke er nødvendig at kjøretøyet kommer mot laseren.

– Det er fullt mulig å måle et kjøretøy som kjører fra laseren også, forteller Jacobsen.

Enkelt fortalt fungerer laseren slik at den som betjener apparatet «skyter» en laserstråle mot et kjøretøy i fart.

Strålen reflekteres på kjøretøyet i bevegelse, og fordi avstanden endrer seg kan apparatet regne ut hastigheten på kjøretøyet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Måler også MC og mopeder

Det er ingen begrensninger i hvilke kjøretøy som kan måles.

– Mopeder og motorsykler måles like bra med laser som andre kjøretøy, forteller Jacobsen

Laseren «logger» alle målinger. Da kan politiet måle flere kjøretøy etter hverandre.

Radaren er ute

Da politiet brukte radar ble hastigheten ble skrevet ut på radarapparatet.
Radaren fungerte kort fortalt slik at den sendte ut kontinuerlige radiobølger i en viss retning og den mottok de reflekterte bølgene fra det kjøretøy som ble kontrollert.

På grunnlag av frekvensforskjellen i utsendte og reflekterte bølger ble hastigheten bestemt. Når noen kjørte for fort måtte vi gjøre en del registreringsarbeid og loggføring, sier Roar Skjelbred Larsen.

Radarkontroll av bilers hastighet ble første gang brukt av politiet i USA i slutten av 1940-årene.

Fotobokser

I tillegg til den nå mye brukte lasermåleren, registreres hastighetsovertredelser av fotobokser, som i utgangspunktet er fastmontert utstyr med sløyfer i veibanen som kjøretøyet passerer.

Men, det kan også bli benyttet mobile fotobokser, og da er det snakk om radarteknologi.

Skjelbred Larsen vet ikke om politiet får radarutstyr igjen.

Gjennomsnittsmåling

Alle politiets kjøretøy er utstyrt med gjennomsnittsmålere.

De sivile kjøretøyene har i tillegg videoutstyr som kontinuerlig fanger opp det som foregår foran kjøretøyet.

Videoen benyttes i hovedsak til å dokumentere farlig, aggressiv og ulovlig adferd, men brukes også i spesielle tilfeller som tilleggsdokumentasjon ved fartsovertredelser.

Gjennomsnittsfart blir målt ved at politiet forfølger den som måles. I tillegg gjennomføres også stasjonære kontroller. Gjennomsnittsmåleren regner ut farten et til kjøretøy som kjører over en strekning, enten målt med politibilen ved forfølgelse, eller over en ferdig oppmålt strekning når det er stasjonære kontroller.

Det er en rekke veistrekninger som er ferdig merket for stasjonære gjennomsnittskontroller, men politiet måler også selv opp strekninger der de ønsker å ha stasjonær fartskontroll.