Max smiler i søvne. Han vet ikke hva som skjedde for seks uker siden, men det kommer mamma og pappa til å fortelle når han blir stor nok til å forstå.
– Vi hørte et rart hyl fra vogga. Da Åse Marit kom bort, var han helt lilla i ansiktet.
Det var 11. juli. Foreldrene hadde akkurat kommet hjem med den nyfødte lillebroren til Ellinor.
Max hadde slutta å puste. De starta med hjertekompresjon og ringte 113. Max pusta litt igjen. Snart var ambulansen og luftambulansen på plass.
– Det var noen lange minutter. Han fikk et nytt anfall med pustestopp da de landa på sykehuset i Skien.
Etter 10 dager kunne Max og foreldrene reise de seks mila tilbake til Bø. Legene vet ikke hvorfor han har hatt pustestopp. Thomas Hellekås tror de var vitne til det som kunne blitt enda et barn på statistikken over krybbedød. Hadde gutten slutta å puste om natta, hadde ingen kunnet redde ham.
Max sover trygt i senga si. Et lite apparat som er festa til beinet, gir lyd fra seg hvis pusten eller oksygennivået i blodet blir for lavt.
Foto: Britt Boyesen / NRKFått flere bud
Utenfor huset står en blå Suzuki GT 125. Det er bestefar Roald Haugerud som har tatt turen på den skinnende 75-modellen. Dette kan bli en av de siste turene. Han har lagt den ut for salg på Facebook. Ikke for å få noe ekstra på egen konto, men for å gi salgssummen til Norsk Luftambulanse.
Roald Haugerud opplevde å nesten miste barnebarnet sitt.
Foto: Britt Boyesen / NRKHan er overvelda over responsen, men har ennå ikke fått et bud han er helt fornøyd med.
– Ikke la den gå for under 40.000, sier folk til meg. Det kan komme noen til gode. Det kan redde liv, sier Roald Haugerud som gleder seg stort over det nye barnebarnet. Han ønsker å vise sin takknemlighet ved å gi penger til et godt formål.
Takk til flere
– Vi er også takknemlige, sier kommunikasjonsdirektør Eline Dalland når hun får høre om pengegaven som snart er på vei til Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Hun er glad for å høre at det gikk så bra med Max, men understreker at det er en rekke personer som har bidratt til at gutten ligger og sover trygt hjemme i Bø; AMK-sentralen, ambulansepersonalet, luftambulansens folk og alle som tok hånd om Max på Sykehuset Telemark.
Åse Marit Haugerud og Thomas Hellekås er helt enige. Mange fortjener en takk. De er stolte av det bestefar Haugerud gjør, og håper han får en god pris for motorsykkelen.
Penger er ikke det viktigste akkurat nå. Det er Max som fremdeles har alles ører og øyne rettet mot seg. Nå krysser de fingrene for at han ikke trenger luftambulansen igjen.
Suzukien til Roald Haugerud er en veteran på veien.
Foto: Britt Boyesen / NRK
