Dag Terje Andersen: – Rettighetene til arbeiderne er ikke vunnet en gang for alle

Arbeidernes rettigheter er ikke noe som er vunnet en gang for alle, sier Dag Terje Andersen, som var hovedtaler i Porsgrunn og Skien 1. mai. Han er spent på om den nye regjeringen vil endre spillereglene for arbeiderne.

Dag Terje Andersen

Dag Terje Andersen håper den nye regjeringen ikke gjør endringer på en arbeidermodell som resten av verden misunner oss.

Foto: Sjur Ø. Knudsen / NRK

– For meg betyr 1. mai mye, for jeg har vært med på markeringer så lenge jeg kan huske. Og dagen betyr mye fordi det er så mange forskjellige aktiviteter rundt om i Norge – blant annet her i Grenland, som har en skikkelig tradisjon for feiring av 1. mai, sier tidligere stortingspresident Dag Terje Andersen (Ap) til NRK under feiringen av arbeidernes dag i Porsgrunn.

En dag som er relevant i Norge

Andersen mener dagen er viktig fordi den er internasjonal, og fordi den er en dag der folk over hele verden kan markere urett og strid for å få det bedre. Dagen er også relevant i Norge, mener han.

– Den er relevant i Norge, ja. For en del av den tryggheten og sikkerheten som vi har i arbeidslivet, er ikke noe som er vunnet en gang for alle. Det er noe man må være bevisst på og velge politisk, og fortsette med hvis man vil det.

– Det blir spennende å se om 1. mai blir viktigere fremover, nå som Norge har fått en blå regjering.

En modell som resten av verden misunner

For om Høyre-Frp-regjeringen vil endre kårene for arbeiderne i Norge, er noe Andersen er spent på.

– Når det for eksempel gjelder spillereglene i arbeidslivet, som alltid være sentrale en 1. maidag, så er det klart at denne regjeringen var imot mange tiltak som den forrige regjeringen satte i gang mot sosial dumping, for eksempel. Det er et signal om at de vil ha større økonomiske forskjeller på folk, sier Andersen.

Dag Terje Andersen og Verdenskongen

Dag Terje Andersen og Verdenskongen, Thor Willy Nystrand møttes i Porsgrunn.

Foto: Sjur Ø. Knudsen / NRK

Han konkluderer med at han håper Solberg-regjeringen gjør færrest mulig forandringer på en modell som resten av verden misunner.

Stas å komme til Grenland 1. mai

Andersen, som gikk i toget i Porsgrunn sammen med ordfører Øystein Beyer, var svært glad for å bli invitert til Grenland, et kjent arbeiderdistrikt i Norge der arbeiderrettigheter er viktig.

– Grenland er ett av stedene det er stas å bli bedt om å komme. Her er det solide 1. maitradisjoner, og det ser man på oppmøtet i dag, sier Andersen.

For oppmøtet på 1. maifeiringen i Porsgrunn var svært god. Toget, som gikk fra vestsiden av byen og over til sentrum, snodde seg langt gjennom gatene. Hovedparolen var Frihet i fellesskap.

Andre paroler i arbeidertoget var Nei til privatisering og velferdskutt, Støtt lærernes kamp mo KS, Nei til reservasjonsrett, Nei, til EUs 3. postdirektiv, Arbeidslivet ut av EØS – nei til sosial dumping, Nei til døgnåpent samfunn, Bevar offentlig tjenestepensjon, Lovfest retten til Lærlingplass og Boikott Israel – anerkjenn Palestina nå.

Ta hverandre i handa og hold

Toget stanset også i Minneparken i Porsgrunn sentrum, der distriktssekretær Irene Bordier Haukedal i LO holdt appell og la ned krans på minnesmerket over de falne i andre verdenskrig. Hun rørte også de mange tilhørerne med sang.

– 1. mai har alltid vært en festdag for meg, og det er samhold denne dagen handler om, sier Haukedal i sin appell.

Nå handler dagen for meg først og fremst om arbeidernes internasjonale solidaritetsdag. Vi som bor i Norge har en spesiell grunn til å feire 1. mai, med flagg og faner høyt hevet. Det er jo nemlig ingen i det internasjonale samfunnet som har det bedre enn oss. Dette skal vi feire – med ydmykhet og respekt for dem som gikk foran, sa Haukedal i appellen sin.

En dag for feiring

I Porsgrunn sentrum spilte Grenland veterankorps for dem som sto og ventet på toget.

Ørnulf Thunes

Ørnulf Thunes har gått fra å gå til å spille på 1. mai.

Foto: Sjur Ø. Knudsen / NRK

Lederen for korpset, 80 år gamle Ørnulf Thunes, har gått i tog på arbeidernes dag så lenge han har kunnet gå – siden 1948. Nå spiller han med korpset hver 1. mai.

– Jeg føler at dagen har overlevd seg. Men jeg kan godt være med og spille og synge, og hvis det kan hjelpe så er det bra, sier Thunes.

Han mener at dagen var mer relevant tidligere. Men han er klar på at den har gjort at fremgangen til arbeiderklassen har blitt som den har blitt.

– I dag kan dagen brukes til å feire det som er oppnådd, sier Thunes.