Ny rettspraksis til tross for at rusreformen ble vraket

Flere tunge rusavhengige slipper å sone i fengsel. – En fullstendig revolusjon, sier en forsvarer.

Vestfold tingrett og Agder lagmannsrett sett utenfra.

OMGJORDE DOM: Agder lagmannsrett er blant flere domstoler som nå lar rusavhengige slippe fengsel for besittelse av egne brukerdoser med narkotika.

Foto: Philip Hofgaard / NRK

Rusreformen ble nedstemt i Stortinget, men har likevel fått konsekvenser for rettspraksis.

I juli ble en mann i 40-årene i Vestfold tingrett dømt til å sone i tre måneder for besittelse av 6,69 gram heroin, men da saken kom opp i Agder lagmannsrett, endret de straffen til 24 dagers betinget fengsel. Det betyr i praksis at mannen slipper å sone.

Dermed har retten valgt å ta hensyn til de politiske signalene fra Stortinget, til tross for at rusreformen ble nedstemt før sommeren.

Advokat Jon Anders Hasle

Advokat Jon Anders Hasle.

Foto: Aina Indreiten / NRK

– Det er en fullstendig revolusjon som har skjedd i retten den siste tiden, mener Jon Anders Hasle, som forsvarte mannen i retten.

– Mangler sidestykke i norsk rettshistorie

Saken fra Vestfold er nemlig ikke et enkeltstående tilfelle.

I flere dommer den siste tiden har tunge rusmisbrukere sluppet fengsel og i stedet fått en betinget dom. Også Høyesteretts ankeutvalg konstaterte i starten av juli at «synet på straffereaksjoner for rusavhengige har endret seg».

Saken ble først omtalt i Rett24.no

Rune Bård Hansen var lagdommer i saken fra Agder lagmannsrett. Han vil ikke gå så langt som å kalle det en revolusjon, men at det handler om store endringer i norske domstoler, er han ikke i tvil om.

Rune Bård Hansen

Lagdommer Rune Bård Hansen.

Foto: Aina Indreiten / NRK

– Dette er en kraftig nedjustering av straffenivået som knapt nok kjenner sidestykke i moderne strafferettshistorie, sier han til NRK.

Hansen sier det er uvanlig at retten tar hensyn til signaler fra politikere uten at det er fattet vedtak, men at de stod overfor en veldig spesiell situasjon.

– Stortinget, altså lovgiver, ga enstemmig uttrykk for at man helst skulle ta bort straffen helt for tunge rusavhengige. Det har ikke vi noe hjemmel for. Loven er ikke endret og det fortsatt er straffbart å oppbevare, i dette tilfellet heroin, men vi har fulgt opp signalene med å redusere den så langt ned vi kan.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet stemte imot rusreformen da den ble behandlet i Stortinget.

Partiene var imot en generell avkriminalisering av narkotika, men både Senterpartiet og Arbeiderpartiet var positive til at tunge rusavhengige skulle få hjelp fremfor straff.

Bent Høie

VIL HA LOVENDRING: Helse- og omsorgsminister Bent Høie er glad domstolene har endret praksis overfor rusavhengige, men han mener det fortsatt er behov for en lovendring.

Foto: Håkon Eliassen / NRK

– Veldig spesielt

Endringen av rettspraksis viser en god forståelse av hvilken rolle domstolene har, mener Jan Fridthjof Bernt. Han er professor emeritus ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen.

– Dette er veldig spesielt, men ikke enestående. Det ble løst på lignende måte da det kom signaler om at straffen for voldtekt var for mild, sier Bernt.

Jusprofessoren mener domstolene nå gjør den jobben Stortinget ikke fikk til.

Domstolene har ikke plikt til å bøye seg for signaler fra Stortinget, men de kan og bør legge vekt synspunkter som kommer frem om hva man anser som rettferdig og rimelig.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie er glad for endringen.

– Rettssystemet vårt skal jo ta hensyn til både politiske signaler og ny kunnskap. Det er godt dokumentert at denne typen straff ikke virker positivt verken for samfunnet eller den enkelte, sier Høie.

Også i rusmiljøet i Tønsberg møtes den nye rettspraksisen med glede.

– Det er veldig bra. Straff er beinhardt, sier Are som selv er straffedømt flere ganger for besittelse av narkotika.

Den første straffen fikk han som 17-åring. Nå er han i 50-årene.

– Hvis jeg hadde fått hjelp den gangen og ikke straff, kunne kanskje livet mitt blitt noe annet, sier han.

Are står i Tønsberg sentrum.

BØR FÅ HJELP: Are mener rusavhengige må få hjelp og ikke straff. Han er derfor glad for den nye rettspraksisen i domstolene.

Foto: Aina Beate Indreiten / NRK

– Han har startet med å kravle seg opp igjen

Også Hasles klient har slitt med rusproblemer i årevis, men har nå hatt en lang periode som nykter, og får hjelp til å slutte med rus.

En fengselsdom ville derfor ha ødelagt mye, mener Hasle.

– Han har startet med å kravle seg opp igjen. Han har hatt flere måneder med rusfrihet og fått veldig mye hjelp. Hvis han skulle inn i fengsel nå, ville hjelpa stoppet opp, så dette har enorm betydning, poengterer advokaten.