Norge kan stå uten mottak for farlig avfall fra 2024

Langøya utenfor Holmestrand ligger som en perle i Oslofjorden, men er samtidig et deponi for farlig avfall.

I nær 30 år har NOAH sørget for at miljøgifter fra farlig avfall ikke har havnet i naturen, men virksomheten på øya er omstridt lokalt.

Da Hovedutvalget for regulering, kommunalteknikk og miljø møttes denne uka, sa de nei til en søknad fra NOAH som krever byggetillatelse.

– Det er estimert investeringer på 300 millioner kroner, kanskje opp mot 350 millioner. Hvis vi sier ja til dette, tror vi at virksomheten med farlig avfall vil fortsette i kanskje 40–50 år til, sier Alf Johan Svele fra Høyre.

NOAH har søkt om rammetillatelse til et avvanningsanlegg med filterpresse. I tillegg ønsker de å bygge en ny kai på øya til elferger.

Det satte hovedutvalget en stopper for da de vedtok et midlertidig bygge- og deleforbud på Langøya.

– Vi ønsker ikke at øya vår skal være en avfallsplass for hele Norden, sier Svele.

Ifølge NOAH betyr vedtaket at mottakskapasiteten på Langøya vil ta slutt om to år.

Det vil få store konsekvenser, mener klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

– Hvis dette iverksettes, vil Norge stå uten tilstrekkelig nasjonal behandlingskapasitet for farlig avfall, sier Eide til NRK.

– En alvorlig situasjon

NOAH tar imot aske fra søppelbrenningsanlegg rundt om i Norden. I tillegg får de syre fra østfoldbedriften Kronos Titan.

Avfallet blir nøytralisert og laget til en type gips.

Etter at den lille kystbyen Brevik i Porsgrunn sa nei til å lagre gipsen i gruvene under byen, ba miljødirektoratet NOAH om å se på muligheter for å lagre gipsen over havnivå på Langøya.

For å få det til, trenger NOAH en presse som skal komprimere gipsen ytterligere slik at den er stabil nok til å lagres over havnivå.

– Det materialet vi lagrer i dag, er i mer flytende form. Vannet må presses ut før det kan brukes til bygging. Det gjør at vi må utvide prosessanlegget, sier Anders Lægreid, konsernsjef i NOAH.

Uten avvanningsanlegget vil mottakskapasiteten ta slutt i 2024.

– Dette vil i så fall få store konsekvenser for en rekke norske industribedrifter og avfallsforbrenningsanlegg som ikke lenger er sikret en løsning for håndtering av farlig avfall, uttaler Eide til NRK.

Ifølge klima- og miljøministeren er det lokale vedtaket ikke i tråd med Norges internasjonale forpliktelser.

– Jeg ser på dette som en alvorlig situasjon og jeg vil snarlig avklare hvordan saken skal følges opp videre, sier Eide.

Lokal motstand

Det er bestemt at deponivirksomheten på Langøya skal opphøre i 2030, men det er ikke funnet et alternativ til Langøya etter at Brevik sa nei til deponi for farlig avfall.

– Det er ingen som er i stand til å ta over for oss i 2024, men vi kunne holdt på til 2030 dersom vi fikk utvidet anlegget vårt, sier Lægreid.

Men lokalpolitikerne frykter det ikke vil stoppe der.

– Det ligger inne i reguleringsbestemmelsene at det er rom for å fortsette virksomheten etter 2030, men det ønsker vi ikke, forklarer Julie Guttormsen som grunn for at MDG gikk imot søknaden fra NOAH.

Høyre-politikeren viser til at planene om et deponi i Brevik ble skrinlagt.

– Å lagre filterblokker og bygge et fjell av det på en øy i Oslofjorden er greit, men å lagre det 400 meter under bakken i noen gruver i Brevik er ikke greit, sier Svele.

Men virksomheten til NOAH blir ikke borte selv om selskapet må avvikle mottaket av farlig avfall, forklarer konsernsjefen.

– Vi skal drive avfallsmottak uansett, men det blir en enklere virksomhet med kun deponering, ikke prosessering av avfall.

Det betyr at også behovet for arbeidsplasser blir mindre, forklarer han.

– Vi har om lag 125 ansatte og innleide i dag, men trenger kun rundt 25 dersom vi blir et rent deponi, sier Lægreid.

Skuffet ordfører

Ordfører Elin Gran Weggesrud (Ap) er skuffet over at opposisjonen i kommunen fikk et flertall for å si nei til søknaden.

– Jeg mener både klima og miljø, og innbyggerne i kommunen, taper på det vedtaket som ble fattet, sier Weggesrud.

Ordføreren mener kommunen nå går bakvendt inn i framtiden.

– Med den kaia kunne vi fjernet 6000 vogntog fra bybildet i Holmestrand allerede til neste år. I tillegg kan farlig avfall måtte eksporteres og kanskje bli behandlet med en lavere standard enn vi gjør i Norge, sier Weggesrud.

Konsernsjefen i NOAH er også bekymret for forskningsprosjektene de jobber med.

– Vi jobber med løsninger for å lage samfunnsmessige og nyttige produkter av det avfallet som i dag blir deponert. Denne utviklingen blir også stoppet, og det er det jeg er aller mest lei meg for etter det vedtaket vi fikk, sier Lægreid.