Når en seksualforbryter slipper ut

Hver dag slippes det fanger ut av norske fengsler, enten på prøve eller etter endt soning. Narkotikaforbrytere, ransmenn, vinningskriminelle og seksualforbrytere har sonet sin straff, og er klare for å få friheten sin tilbake.

De tre første bryr vi oss kanskje ikke så mye om, men seksualforbryteren fanger vår oppmerksomhet. Men har vi egentlig noe å frykte?

Les også: Foreldelsesfristen for overgrepssaker

Lav gjentakelsesfare

– Uansett lovbrudd bør vi som samfunnsborgere ha en bekymring dersom en tidligere straffedømt flytter inn i nabohuset, sier Jim Aage Nøttestad, psykolog og seniorrådgiver hos SIFER.

Men han legger til at bekymringen ikke trenger å være så mye større selv om det er snakk om en seksualforbryter.

Forskning viser nemlig at mennesker som har sonet dommer etter å ha begått straffbare seksuelle handlinger har lavere sannsynlighet for å begå nye lovbrudd, sammenlignet med andre lovbrytere.

Tall fra blant annet Statistisk sentralbyrå viser at kun sju prosent av seksualforbryterne begår nye lovbrudd innen fem år etter endt soning.

– Vi er usikre på hvorfor det er slik. Kanskje de er flinkere til å skjule tilbakefallet. Ellers så er nok dette mennesker som har en viss kontroll, og derfor skjønner i løpet av soningen at dette kan jeg ikke gjøre igjen, sier Nøttestad.

Hvem er seksualforbrytere?

Det Nøttestad mener med at disse menneskene har en viss kontroll, er at seksualforbrytere ofte er oppgående mennesker, som fungerer godt i samfunnet.

– Myten sier at seksuelle overgripere er menn i biler som lokker med seg barn. Slik er det ikke. For å si det litt enkelt så er seksualforbryteren den snille og kjekke mannen som reiser på jobb i sin fine bil, og fungerer i samfunnet, sier Nøttestad.

Undersøkelser viser at disse forbryterne gjerne har bedre oppvekstforhold enn øvrige forbrytere, og at de også har færre rusproblemer og arbeidsmessige vansker.

Men på tross av at de kan fremstå som suksessrike og resurssterke mennesker, er det de som har de verst i fengselet.

– Enhver innsatt i norske fengsler hater seksualforbrytere, og det i mye større grad en folk ellers i samfunnet. De er mobbeofrene i fengselet, sier Nøttestad.

Går under jorda

Fordi seksualforbrytere blir trakassert og mobbet innenfor murene er det mange fanger som velger å holde munn om hva de er dømt for.

Mange går inn dørene, går i dekning i den tida de må være der, og spaserer ut igjen av fengselet etter endt soning uten å i det hele tatt ha vært i kontakt med en psykolog.

– Det er svært viktig for seksualforbrytere å gå i langvarig terapi, sier psykiater Einar Rognstad.

Han har tidligere jobbet i mange år med seksualforbrytere som har sonet i Berg fengsel. Og det har gitt gode resultater.

– Jeg har i løpet av en 20 års periode hatt ca. 100 personer i terapi, der iblant to kvinner. Og av de er det 3 eller 4 som er dømt på nytt igjen, sier Rognstad.

Han legger til at det selvfølgelig kan være mørketall.

Avhengig av hjelp

Slik det er i dag er det få fengsel som tilbyr en god behandlingsform for seksualforbrytere.

Noe som betyr at mange går gjennom soningen uten et godt tilbud om hjelp, og de får heller ikke noe oppfølging når de kommer ut.

– Det tar lang tid for en seksualforbryter å ta innover seg hva han har gjort, sier Rognstad.

Han legger til at behandling i 2–3 uker er nytteløst, og at en gjerne snakker om terapi i 2–3 år.

– Jeg bruker Thore Langfeldt sine metoder, som går ut på å få personen til å ta ansvar for sine handlinger. I tillegg finner vi ut hva vi kan snakke om slik at det blir helt naturlig for personen aldri å gjøre det igjen. Det har vært veldig meningsfylt, sier Rognstad.

Problemet i norske fengsler er at det ikke er økonomi til å ha gode tilbud mange steder i landet, i tillegg er det trolig få psykologer og psykiatere som ønsker å ta på seg oppdraget å følge opp forbryteren.

– De aller flest, både psykologer og psykiatere, vil jeg påstå, er redde for å ta denne gruppen i behandling. For hvis en ikke lykkes, og personen begår nye overgrep, vil en lett kunne bli hengt ut, sier Nøttestad.

Skape trygghet

Kriminalomsorgen jobber kontinuerlig med å gi innsatte gode soningsvilkår. Og som nevnt tidligere er seksualforbrytere en spesielt utsatt gruppe i fengselet.

– Det er dessverre slik at vi ikke i alle fengsel kan tilby de innsatte trygghet. Og forutsetningen for at de skal kunne begynne å ta tak i problematikken sin er at vi kan tilby dem trygge forhold, sier Torbjørn Eriksen, seniorrådgiver i Kriminalomsorgen Region Sør.

Han ser at noen fengsler får det til. Enkelte steder har de blant annet jobbet med å bygge opp aksept for hverandre.

– Hvis ikke vi klarer å skape trygge soningsforhold risikerer vi at de går under jorda og blir borte for oss. Men klarer vi det så tror jeg vi har ganske mye kunnskap om hvordan vi kan tilby dem hjelp, sier Eriksen.

Føl deg trygg

Så dersom det flytter inn en tidligere straffedømt seksualforbryter i nabohuset, som har gjennomført langvarig terapi, kan en da føle seg trygg nok til å slippe ungene ut av huset?

– Det tror jeg vi kan si med 100 prosent sikkerhet. Jeg er mye mer redd for dem som aldri er dømt, hvor det aldri blir oppdaget at de gjør skade. De har jeg fått mye rapporter om. Jeg har aldri møtt de selv, men jeg kjenner til dem, avslutter Rognstad.