I august ble katten Tahla funnet skadet og brent på Heistad utenfor Porsgrunn.
Nå tror Sør-Øst politidistrikt at de kommer til å løse saken med den nye dyrekrimgruppen som er opprettet.
– Jeg har et godt håp om at vi kommer i mål der, sier politietterforsker Kari Nærum som leder gruppa.
Om noen blir dømt eller om det er andre årsaker til kattens skader, vil hun ikke konkludere med nå.
Opprettes i hele landet
Historien er ikke enestående. Hittil i år har politiet i Norge fått 379 anmeldelser for brudd på dyrevelferdsloven, ifølge tall fra Politidirektoratet.
Seks av landets politidistrikt har allerede dyrekrimgrupper.
Innen 2021 skal dyrepolitiet være på plass ved alle landets politidistrikter.
– Intensjonen til regjeringen er å opprette flere straffesaker og man ønsker flere domfellelser i saker som omfatter dyrevelferdsloven, sier etterforskeren.
Antall slike saker til politiet har økt, mens færre saker blir henlagt, viser tall fra regjeringen.
Det tyder på at flere saker blir etterforsket og iretteført flere saker, påpeker Nærum.
– Vårt inntrykk er at flere blir dømt, sier hun.
Politiet kan gi bøter eller saken kan ende i retten med betinget eller ubetinget fengsel, forklarer hun.
Mangedoblet
Trøndelag politidistrikt var først ut i landet med å opprette dyrekrimgruppa i 2015.
Sakene er bedre håndtert fra politiets side etter at dyrekrimgruppa ble opprettet, sier leder Grethe Møkkelgård Fossum.
Antallet dyrevelferdssaker som havner i rettssystemet er mangedoblet de siste årene, viser hun til.
– Det er lettere å komme i mål, sier hun.
I 2020 oppklarte de 59,2 prosent av sakene som ble anmeldt.
At mange dyrevelferdssaker fortsatt henlegges, handler ofte om mangelen på vitner, forteller Fossum.
– I og med at dyr ikke kan snakke, slik som i andre straffesaker, er vi avhengig av vitner eller andre bevis, sier hun.
I en sak ble det fanget opp at en mann slo hunden sin på en buss via et overvåkningskamera. Politiet etterspurte vitner til hendelsen i media, noe som førte til at en kvinne meldte seg. Hunden ble omplassert og mannen ble dømt til ikke å ha dyr i en periode.
Selv om en sak blir henlagt, kan det virke forebyggende at politiet har etterforsket den, understreker Fossum.
– Derfor er det viktig å melde ifra til politiet. Ellers vil vi ikke få vite om det eller sette på ressurser, sier hun.
Hovedtyngden av saker gjelder mangel på tilsyn og stell, ulovlige metoder for avliving, vold, og dyr som blir forlatt.
Vært vanskelig å melde ifra
Redd dyra i Skien er glade for at politiet nå har fått en egen dyrekrimgruppe.
– Det kommer til å bli en helt annen verden for folk som er opptatt av dyr og deres ve og vel, sier Birgitte Hofsten.
Å melde fra om bekymringer til Mattilsynet har vært vanskelig fordi de er overbelastet med saker, opplever Redd dyra.
– De vil gjerne, men det stopper opp på grunn av tid og ressurser, sier Hofsten.
At det er en økning i antall saker som meldes inn til politiet, er bra, mener hun.
– Hvis det blir en oppklaring eller dom i en sak, vil folk kanskje være litt mer redde for å utøve kriminalitet mot dyr, og så får det en konsekvens, sier hun.
– Ventet lenge på
Elena Riis Bjønnes som eier katten Tahla, er positiv til dyrekrimgruppa.
–Det har vi ventet lenge på, alle vi som har dyr. Det er bra at det settes fokus på og tatt tak i, sier hun.
– Mange som mishandler dyr, har ofte en tendens til å eskalere og kan ende opp med å skade mennesker, sier hun.