Mye landbruksplast på avveie

Landbruket har et årlig forbruk på 12 000 tonn plast, men slett ikke alt blir samlet opp igjen. – Bøndene må bli flinkere, mener Småbrukarlaget.

Rundballer

PLASTPAKKEDE RUNDBALLER: Mye slik plast forsvinner hvert år.

Foto: Roald Marker / NRK

– Den lave returprosenten er oppskriften på et problem. Den enorme mengden plast på avveie er dramatisk for dyr som får det i seg, sier fagrådgiver Per Erik Schulze i Naturvernforbundet.

Han mener situasjonen er så dramatisk at noe må gjøres raskt.

– Dersom plasten ikke kommer i retur må det sterkere lut til. Enten ved bruk av høyere avgifter eller forbud, mener han.

Per-Erik Schulze med en plastduk

Per-Erik Schulze med en plastduk som ble funnet under en ryddeaksjon ved kysten i Kragerø i fjor vår. Der ble det funnet store mengder plastsøppel.

Foto: Jonas Sivertsen Fossing / NRK

Vet ikke hvor plasten tar veien

I løpet av de siste 30 år har plast revolusjonert driften av landbruket. Traktoreggene er selve kroneksempelet på eksplosjonen i bruk av plast. Men stadig oftere er plast på avveie til skade, innrømmer Olaf Godli, som er generalsekretær i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

– Ikke alle bønder har vært nøye nok med å ta vare på plasten. Det er et problem og vi må gjøre noe for at mer skal bli returnert, sier Godli.

Rundballer

Traktoreggene er selve kroneksempelet på eksplosjonen i bruk av plast.

Foto: Roald Marker / NRK

Det er både kostbart og vanskelig å produsere mat eller dyrefôr uten å bruke plast. Ifølge Grønt Punkt Norge var det totale forbruket av plast i landbruket i 2013 beregnet til å være 12.000 tonn.

Godli har ikke noe godt svar på hvor all plasten tar veien. Noe av svaret kan være at den brennes, går i det ordinære restavfallet eller rett og slett ut i naturen.

Nye løsninger

Bedriften Norner i Bamble i Telemark forsker på utvikling av plast. Direktør Thor Kamfjord sier at landbruket per i dag ikke har noen gode alternativer til plast.

Thor Kamfjord

Thor Kamfjord sier at plast er viktig for moderne landbruk.

Foto: Solfrid Leirgul Øverbø / NRK

På kort sikt er det viktig å få opp motivasjonen til å returnere. På lengre sikt kommer det andre løsninger. Blant annet forskes det på å bruke avfall nettopp fra landbruket. Potetskall inneholder mye stivelse. Tanken er å spraye en blanding av dette på bakken. Stivelsen danner en film som forhindrer ugress i å gro opp blant nyttevekstene. I dag brukes det plast for å hindre dette, sier Kamfjord.

Inntil videre er løsningen at det kommer mer plast i retur.

– Det må det definitivt, svarer Godli, som sier at skadene på dyr gjør inntrykk.

– Hvert år har vi eksempler på at dyra eter plast og går med det i magen til de ikke lenger kan fordøye maten. Det har som regel en fatal utgang. Og den hvalen som ble funnet i fjor, med magen full av plast, var en vekker for mange.

Flere nyheter fra NRK Vestfold og Telemark

Vigdis Hella

Siste nytt fra Vestfold og Telemark