Matjorda regner bort

Regnet vasker matjorda bort, og alt tyder på at regnet fortsetter. Skal matjorda bli liggende, må det gjøres noe.

For enhver som ferdes i landbruksområder kan ikke ha unngått å se jorder under vann.

Desember 2013 er den nest våteste som Meteorologisk institutt har registrert. Arealer som vanligvis er tørt land, står under vann. Når vannet renner unna, vil det ta med seg matjorda.

Dyrt

Fylkesagronom i Telemark, Bob Gotschal, tar NRK med til Århus nord for Skien. Nederst på de vide jordene deles landskapet av en liten bekk. På den ene siden ligger det ett åtte meter bredt gressbelte mellom åkrene og bekken.

Gotschal forklarer hvordan regnet påvirker jorda og det hele foregår.

– Gressbeltet stopper jorda som vannet tar med seg fra jordene. Partiklene blir liggende mellom røttene på vekstene og næringssaltene blir absorbert og tatt opp i gresset. Dette er ikke til å unngå når det regner.

På den andre siden av bekken strekker grønnsakjorder seg helt ned til bekken. Her er også jorda pløyd og avrenningen blir større.

– Årsaken til at det ikke er noe gressbelte der, har blant annet med penger å gjøre. Skal man ha et åtte meter bredt gressbelte langs den mange hundre meter lange åkerkanten, forsvinner mye dyrkbar mark. Og det svir økonomisk, sier Gotschal.

Flere saker om regn:

• Må åpne 2000 sluk før regnet kommer
• Mildvær og regn rammer flere skianlegg
• Lite snø, men skifolket tror fortsatt det blir vinter

Store utfordringer

Det finnes imidlertid andre løsninger enn gressbelter for å hindre at næringsstoffene forsvinner med regnet, forteller Magne Heddan. Han er daglig leder i Norsk Landbruksrådgivning Østafjells.

– Dette ser bra ut, sier han, mens han holder opp et stykke jord han har gravd opp. Hvis vi ser litt nøyere etter på jordpartiklene her, er de kittet sammen i små klumper som slipper vannet gjennom. Dessuten holder de små klumpene jorda bedre sammen.

For å få å en god jordstruktur må en ha forskjellige vekster om hverandre. Ikke slik som mange har, store arealer med en type vekst, for eksempel gulrøtter. Årsaken til at jorda drives slik, er lønnsomhet, forklarer Heddan.

– Det er utfordringen. En som skal produsere grønnsaker med et godt økonomisk resultat, er nødt til å dyrke på store sammenhengende arealer. Da kan man ikke ha gress eller korn innimellom. Vi vet hvordan vi skal gjøre det, men det er ikke så lett å få til i dagens situasjon.

Går bare én vei

Dette er et dilemma for landbruket. På den ene siden må man sett inn tiltak som koster penger og begrenser arealet. På den andre siden vil det ødelegge lønnsomheten i matvareproduksjonen.

Det eneste Bob Gotschal vet er at utviklingen går én vei.

– Gjennomsnittstemperaturen stiger. Selv om det er variasjoner fra ett år til et annet er den på vei oppover. Konsekvensen er et mer heftig vær, som igjen gjør at matjorda regner bort. Hvis vi ikke gjør noe med det, da, avslutter han.