Hopp til innhold

– Arbeidspraksis gir flyktninger bedre språk

Etter to måneder med arbeidspraksis på gård blomstrer Kflay Asmerom Habtes norskkunnskaper.

Kflay Asmerom Habte

MINERALPÅFYLL: Kflay Asmerom Habte strør kalksteinsmel over fôret til kuene.

Foto: Henrik Bøe / NRK

Det er mandag morgen på Tufte gård i Re, en av to dager i uken bonde Harald Lie får ekstra hjelp. Bytteavtalen er enkel: Flyktningen Kflay Asmerom Habte fra Eritrea hjelper til på gården, til gjengjeld får han arbeidspraksis og blir bedre i norsk.

Habte har vært i Norge i to og et halvt år. Likevel er det først etter at han begynte å jobbe på gården to dager i uken at han har lært seg å føre en samtale på forståelig norsk.

– Harald er veldig snill. Han snakker med meg hele tiden og hjelper meg å lære, sier Habte mens han gjør seg klar til strø kalksteinsmel over fôret til kuene.

Lie er fornøyd med utviklingen de to månedene Habte har hjulpet til på gården.

– Læringskurven har vært bratt. Her er det mange uttrykk som klauver, spett, jur og silo, og vi jobber med å få inn forståelsen for norsk. Vi har også fått tilbakemelding fra Nav om at norskopplæringen går bra.

Bonde Harald Lie og Kflay Asmerom Habte

FORNØYDE: Både Harald Lie og Kflay Asmerom Habte er fornøyde med samarbeidet så langt.

Foto: Henrik Bøe / NRK

Gode erfaringer

Arbeidspraksisen er en del av introduksjonsprogrammet for flyktninger. Det er Nav som tar kontakt med potensielle arbeidsgivere og spør om de kan være praksisplasser.

– I hovedsak går det ut på å lære det norske språket mens man er ute i praktisk arbeid, sier veileder ved Nav Sandefjord, Wenche Olsen.

Hun forteller at de har god erfaring med denne ordningen.

Arbeid på gård i Re

REPARASJON: Gjerdene rundt beitet må repareres før kuene slippes ut.

Foto: Henrik Bøe / NRK

– Vi har jobbet i noen år med å kombinere norskopplæring og praksis, det er en veldig god kombinasjon. Vi ser ofte at språket først læres bra, og at man deretter kan tilegne seg flere arbeidsoppgaver og gå over i en arbeidspraksis som etter hvert kan lede til jobb.

– Det er også veldig bra for motivasjonen. Man ser at det man lærer i teorien fungerer i det praktiske livet. Det er en verdifull motivasjonsfaktor til å ville lære norsk bedre.

Vil jobbe på gårdsbruk

Etter å ha fôret kuene, er Kflay Asmerom Habtes oppgave å hjelpe Harald Lie med å reparere gjerdene rundt beitet til kuene før de skal slippes ut. Lie viser hvordan det skal gjøres, og Habte sikrer at stolpene sitter godt fast nede i jorden.

Avtalen er slik at Kflay kommer og arbeider to dager i uken så lenge både Kflay og Harald er fornøyde med ordningen. Arbeidsoppgavene på gården er tradisjonelle, og innebærer blant annet melking av kuer, måking, fôring og vedhogging.

Habte har vokst opp på gård i Eritrea, så det er naturlig for ham å se for seg en framtid på gårdsbruk i Norge.

– Jeg har litt erfaring fra hjemlandet. Jeg håper å jobbe på gård i Norge i framtiden, sier Habte.

Kflay Asmerom Habte

VIL BLI BONDE: Kflay Asmerom Habte drømmer om å jobbe fulltid på gård i framtiden.

Foto: Henrik Bøe / NRK