Kritiserer billig og rask veibygging: – Vi kommer til å angre

Det er ikke lov å kjøre motorbåt på Eksjø. Raskeste veien til hytteparadiset er en tur med robåt over vannet.

I tre generasjoner har Elin Haugholt-Dale og familien dratt hit til hytta på Vegårshei. De bor midt i Sandvika utenfor Oslo. Der er det aldri stille.

Når Elin ror over vannet kjenner hun skuldrene senke seg.

– Det kan ikke måles i noen verdi.

Her kan hun høre fuglene kvitre og konglene falle. Det er helt stille.

Men et sted oppe i lia bak hytta er det planer som kan endre opplevelsen for alltid.

Bråkete vei

Her kan nye E18 komme. En vei mange har ventet lenge på.

Men for hytteeierne i området kan veien, slik den er planlagt nå, ødelegge alt.

– Det er ganske mye lyd. Mye tungtransport. Det er jo hovedveien mellom Oslo og Kristiansand vi snakker om. Det vil jo være lyd derfra hele døgnet, sier Haugholt-Dale.

Det statlige aksjeselskapet Nye veier bestemmer hvordan veien skal bli, og hvor den skal bygges.

Selskapet jobber på et krystallklart oppdrag fra Stortinget. De skal bygge veier på en billigere og raskere måte.

Administrerende direktør i Nye Veier, Anette Aanesland, sier at de klarer nettopp det.

Ifølge Nye veier har de spart 3,9 milliarder kroner på veistrekningene de har bygget siden selskapet ble opprettet i 2015.

Det vil si nesten 4 milliarder kroner samfunnet kan bruke på andre ting enn vei, som for eksempel skole, helsetilbud og eldreomsorg.

– Jeg er veldig stolt av det, sier Aanesland.

Hun forklarer at målet er å få ned kostnadene der det er mulig.

– Da kan vi bruke de pengene på neste veiprosjekt, og få ned antall ulykker på veiene.

Men hvordan er det mulig å spare inn så mye penger? Og hva blir konsekvensene?

– Irreversibelt

I skogen et sted i Kragerø går viltforvalter Ole Tommy Nyland på stier han kjenner som sin egen bukselomme.

Rundt 1500 mål natur skal legges under veien gjennom Kragerø. I stedet for furuskog og myr blir det firefelts asfaltert vei med skjæringer og store fyllinger.

Fra Bamble skal det bygges ny vei til Tvedestrand. Det skal bli så billig som mulig. Men bruer og tunneler er dyre.

Derfor vil Nye veier heller lage sammenhengende skjæringer i landskapet.

Nyland mener Nye veier planlegger unødvendig store inngrep for å spare penger.

– Veien og de innvirkningene den vil ha på landskap, natur, vilt og friluftsliv vil være irreversible.

– Kommer til å angre

Viltforvalteren sier at det er en stor fare for at veien kan bli en barriere for vilt.

– Dette er hjemmet til dyra. Derfor ønsker vi at det skal komme en tunnel, og ikke en skjæring som splitter heia.

Nyland sier det ikke er forsket på følgene av veibygging i et område som ligner dette.

Han er ikke villig til å teste hvilke konsekvenser det kan få for natur- og dyreliv på utsiden av veitraseen.

– Å bygge en vei som dette uten tiltak, som vi mener er nødvendig, er stor risiko.

Han mener veibygging på denne måten er noe vi kommer til å angre på om 20 år.

Biologer NRK har snakket med sier at sammenhengende strekninger som skjærer seg vei gjennom naturen kommer til å skade det biologiske mangfoldet.

De enorme steinmassene som sprenges ut skal brukes til å fylle igjen daler og myrer for å slippe å bygge bruer.

Men hvem er det egentlig som bestemmer hvor mye natur som skal ødelegges?

– Skinnprosess

Ordførere i kommunene på strekningen ønsker seg vei så fort som mulig. Men dersom de stiller krav som gjør veien dyrere, kan de miste plassen sin i køen.

Ordførerne vet at Nye veier kan utsette prosjektet i mange år, og ta med seg pengene til et annet sted i landet, hvis prislappen blir for høy.

Det har historien allerede vist. I Trøndelag la kommunen inn krav om å bygge tunnel for å redusere støybelastningen for lokalbefolkningen.

Da sa Nye veier til Adresseavisen at veibyggingen kunne bli utsatt i 8 år.

Direktøren for Nye veier bekrefter overfor NRK at prosjekter som blir dyrere enn planlagt blir utsatt.

– Da vil det falle på prioriteringslista, sier Aanesland.

I et opptak fra et arbeidsmøte i mars i år fikk Nye veier høre hva ordførere og miljømyndigheter mener om den nye veien mellom Bamble og Tvedestrand.

Da fikk de uvanlig kraftig kritikk.

Miljødirektør hos Statsforvalteren i Agder, Ingunn Løvdal, mente at de viktigste spørsmålene allerede er bestemt av Nye veier. Det som handler om prislapp og trasévalg.

– Plan- og bygningsloven er på denne måten i praksis tilsidesatt. Lokaldemokratiet og regionale myndigheter er ført bak lyset. Prosessen får i lys av dette karakter av å ha vært en skinnprosess, sa hun.

Motorvei gjennom hagen

Et annet sted i landet sitter noen som har kjent på den samme maktesløsheten.

I landlige omgivelser i Ullensaker, noen mil nord for Oslo, bor familien Silkebækken. Drømmen var en bolig tett på naturen, uten støy.

Familien mener det var en ren tilfeldighet som gjorde at de fikk vite om Nye veiers planer. Det skulle bygges motorvei, og den skulle gå rett gjennom hagen deres.

– Folk skjønner ikke hva som står på spill før de ser veitraseen utenfor huset sitt, eller gjennom fritidsområdene sine, eller på badeplassen.

Men da er det for sent, hevder Silkebækken.

– Nye veier har allerede bestemt seg for at veien skal gå der. Og det er egentlig bare en offentlig skinnprosess for å utelukke de andre alternativene, før man ender opp på den veien Nye veier har planlagt fra start.

Familien Silkebækken bestemte seg for å ta opp kampen mot motorveiplanene. Men de opplevde at Nye veier gjorde det så vanskelig som mulig, blant annet ved å hindre innsyn.

Dag og natt jobbet Kim Silkebækken for å forstå konsekvensene av planene. Han ville få lokalpolitikerne til å våkne før det var for sent.

Han jobber til vanlig som dataprogrammerer, og klarte derfor å systematisere store mengder informasjon. Han mener det bidro til å stoppe prosjektet.

– Ved at vi på et tidligere stadium kom fram med denne informasjonen og presenterte den for lokalpolitikerne, klarte vi å snu prosessen i Ullensaker.

Et kommunestyrevedtak utelukker nå E16 i en ny trasé der.

Åpen og transparent

Nye veier kjenner seg ikke igjen i kritikken fra Statsforvalteren, viltforvalteren eller Silkebækken.

– Vi har ingenting å skjule. Vi ønsker å være åpne og transparente på det arbeidet vi gjør, sier Anette Aanesland.

Direktøren opplever dialogen med kommunene som god. Hun sier at Nye veier bruker mye tid på å kartlegge ikke-prissatte konsekvenser. Altså hensyn til blant annet lokalbefolkning, dyreliv og natur.

Aanesland avviser at kommunene som ikke tar hensyn til konsekvenser for folk, dyreliv og natur kommer først i køen.

– Det mest lønnsomme prosjektet for samfunnet har jo nettopp en god balanse mellom de ikke prissatte konsekvensene og de prissatte du kan kalkulere.

Direktøren har forståelse for at veibygging skaper et stort engasjement. Det berører mange.

– Vi har ingen egeninteresse i dette. Vi har bare et ønske om å få til det beste veiprosjektet for samfunnet.

Konflikt om samferdsel

Ifølge Samferdselsdepartementet er målet med Nye veier å bygge vei billigere, mer rasjonelt og effektivt.

Men kritikken går først og fremst på at Nye veier ødelegger unødvendig mye for å gjøre det billig.

Statssekretær Ingelin Noresjø er ikke enig i beskrivelsen om at kommuner må sette til side miljøhensyn for å sikre seg bedre vei.

– Ny vei gir inngrep i naturen. Det er jo ikke til å komme fra. Så det er en vanskelig avveining lokale myndigheter og utbygger må gjøre sammen.

Noresjø mener at det er naturlig at et prosjekt blir utsatt, dersom det er konflikt om planene.

– Hvis man har krav underveis i prosessen som man må bli enige om, ligger det en uenighet her. Og er man uenige så vil det ta lengre tid. Da betyr det at pengene i mellomtiden brukes et annet sted.

– Billigst er ikke løsningen

I Vegårshei vil Elin Haugholt-Dale fortsette å ro båt over vannet til lyden av fuglekvitter og bølgeskvulp.

Derfor kjemper hun videre for at den nye veien skal gå i tunnel. Hun vil skåne naturen og bevare roen for friluft og hytteliv.

– Det billigste er virkelig ikke den beste løsningen på lang sikt her. Det er å ta vare på natur, friluftsliv og dyreliv. Alt det som er kjempeverdifullt i det livet vi lever nå, sier hun.